Kartlegging av klimaeksperter
Av Hans Olav Hygen
FRP tar i dag til orde for å kartlegge norske klimaeksperters holdning til klimaendringer og IPCC.
Bakgrunnen for at FRP ber om en slik kartlegging er at det er gjenomført en slik kartlegging i Canada, se FRP brev til Stortinget for mer detaljer: http://epos.stortinget.no/SpmDetalj.aspx?id=39838 ). En slik kartlegging kan være interresant nok for å se hva folk som er eksperter på et tema kan noe om. Det er her vi dundrer inn i den første fallgruven: Hvem er en klimaekspert? Noen mulige alternativer er:
- En som har lest og forstått IPCC sine komplette rapporter?
- En som har vært med på å skrive IPCC sine rapporter?
- En som jobber med å finne sammenhenger mellom klimaendringer og naturlige påvirkninger?
- En som ser på mulighetene for menneskelig påvirkning?
- En som ser på effektene av klimaendringer?
- En politiker som har jobbet med klimaendringer?
- En som selv mener han kan mye om klima?
- En som kan skrive ordet klim
ma?
Før vi kan begynner å kartlegge holdningen hos klimaeksperter trengs en klar definisjon på hva en klimaekspert er. Deretter en komlett kartlegging av alle nordmenn om hvem som faller innen kriteriet, før en kartlegging gjenomføres.
Nå har det seg slik at FRP får litt hjelp i sin søken etter sikker viten om hva norske eksperter mener. Miljøjournalen, et magasin fra Naturvernforbundet, har i disse dager sendt ut ut en undersøkelse der de nettop ber om svar på hva norske forskere mener om IPCC og klimaendringer. Undersøkelsen er frivillig, men jeg håper at flest mulig deltar.
Kommentarer:
#1 Kommentar fra Carbomontanus
Jeg er amatør- klimaekspert.
Jeg har funnet ut at i ei vanlig tømmerlunne med gran kan man lese av badeværets historie de siste 50-60-70 år. I kjølige regnfulle somre blir det vide årringer og i varme tørkesomre blir det trange årringer, så da, så.
Og i gamle dager iallefall så kunne man lese det av i vannlinja på Kilerferga. Var det mye bulker og rust der, så lå det is i fjorden og i Beltene.
Og så kan man lese det av på skiføret, men det vet vel de fleste.
Men så kan man høre det på kjellerpumpa mi. Nå har den gått nesten støtt siden Sankthans og utenfor flomsesongene og gått støtt og stadig også nå i vinter, og det betyr nedbørrekord for slik har den ikke gått før.
Så er et viktig og ortodokst parameter hvordan varmekjære kontra heller heliotrope planter reagerer om våren. Det er regelen eik før ask. Men det som kan slå særlig ut er forholdet mellom hassel, selje, lønn, bjørk, hegg og syrin. Hvor særlig bjørk og hegg er heliotrope og følger dagslyset, reagerer mindre på temperaturen, mens de andre reagerer kraftig på varmesummen. Syrin er kanskje den mest følsomme på varme.
Viktig mål er hvordan bjørkeløv og evt løvetann står til 17 mai, det merker man seg.
Annet man pleier å se opp for er når isen kommer og går på f. eks Mjøsa, Randsfjorden, Tyrifjorden, Bonnefjorden,..
Skrevet den 02.04.2008 09:35
