Hvor høffelig skal en være?
Av Hans Olav Hygen
I en så politisk betent debatt som den om klimaet kommer en ofte ut i debatter der relativt skapre ord blir brukt, og en må bestemmes seg for hvor skarp en skal være.
1. mars holdt jeg et populærvitenskplig forredrag i gamle festsal ved Universitetet i Oslo. Foredraget var en del av et åpent seminar der Eilif Larsen fra NGU startet med å snakke om klimautviklingen frem til i dag, og jeg snakket om fremtidig klima. I spørsmålsrunden etter Eilif Larsen var det en som ikke kom med et kort spørsmål, men holdt et langt innlegg med til dels feilaktige påstander der han blant annet kalte deler av Larsens innhold for "Pseudo Science" og løgner. Larsen svaret høflig på noe og avsto fra å kommentere på det meste. Etter mitt foredrag satte vedkommende i gang et tilsvarende løp, hvorpå jeg svarte relativt skarpt. I ettertid har det kommet en kommentar om at jeg var noe skarp i mine uttalelser.
Ser en seg om i nettdebatter er det ikke uvanlig at de som nekter for et menneskelig bidrag til klimaendringer, kaller de som kritiserer dem for pøbler, samtidig som de slenger om seg påstander som "pseudo Science" og løgnere. I en så politisk tung debatt som debatten om klimaendringer og evt.tiltak har blitt er det viktig at alle holder en sivilisert tone. Spørsmålet om hvor tålmodig og høflig en skal være dukker opp når en gjentatte ganger blir kalt for løgner, og møter motargumenter som bygger på mer beviste faktafeil.
Når en da står der og blir konforontert slik dukker det opp et spørsmål: "Hvor (u)høflig skal jeg
være nå?"
Kommentarer:
#1 Kommentar fra Knut Helge Midtbø
Når jeg representerer MI prøver jeg først og fremst å holde meg til saken. Hvis noen tyr til usakligheter som å stemple meg og andre som pøbler ødelegger de mest for seg selv i det lange løp. Jeg klarer ikke å hisse meg så mye opp vanligvis. Det blir ofte sagt mye rart i viktige debatter.
Jeg har ellers nylig sett i Teknisk Ukeblad (?) sted at Pål Brekke er såret over motdebattantene han også. Jeg regner han som en klimaskeptiker (ihvertfall til en viss grad). Pål Brekke bruker det at han blir angrepet som en form for moralsk forsvar for sine standpunkter. Dette er en veldig vanlig taktikk i debatter og sånt prøver jeg å unngå.
Jeg tror det er viktig å ikke bli for opptatt av motstanderen i en debatt. Jeg regner meg som en som står på IPCC-standpunktene. Men, at det finnes klimaskeptikere som er svært usaklige er egentlig helt uvesentlig. Jeg kommer ikke bedre ut i debatt og det gir neppe heller mer troverdighet til mine argumenter om jeg tar det opp.
En annen sak er at det går an å diskutere innholdet i skeptisismen. Jeg fikk en på nettet som hevdet at det ble brukt milliarder (av en korrupt og mafialignende gjeng) på klimaforskning i Norge. Slikt går det jo an å kommentere på en saklig måte.
Skrevet den 19.03.2008 09:31
#2 Kommentar fra Helge Tangen
Den 11. mars holdt jeg foredraget "Klimaendringer og Arktis. Status og scenarier" for Senioruniversitetet i Trondheim. Jeg brukte figurer fra IPCC-rapporten, fra Cicero og fra egen istjeneste sin database. Det var flere ivrige spørsmålsstillere etterpå, hvorav en del egenerklærte "klmaskeptikere". Jeg bestemte meg for å være saklig og ikke la meg trekke opp - og vant nok på det. For et par av skeptikerne kom bort etterpå og sa at de respekterte meg fordi jeg fremstilte fakta uten å flagge subjektive meninger.
Det var sannsynligvis et "snilt" forum jeg var i, men jeg tror vi vinner på å holde roen i det lengste når noen debattanter går på med skarpt skyts. Et gammelt råd jeg fikk en gang sier "Den som blir sinna taper som ofterst!". Men det finnes grenser for hva en skal ta i mot av usakligheter også...
Skrevet den 19.03.2008 11:03
