Jeg har med en viss forundring merket meg krangelen blant astrofysikere/astronomer rundt Knut Jørgen Ødegård i nettversjonene av VG og Dagbladet. Kritikken dreier seg om bekymringen over kvaliteten på media-uttalelsene til Ødegård, og at han ikke sender media-forespørsler videre til de beste ekspertene.

En av disse kritikerne er Pål Brekke. Det som får meg til å stusse, er at han selv ikke etterlever sine argumenter. Jeg har gjennom flere år kritisert for lignende forhold som han nå Ødegård for, men jeg mener også at han har vært noen hakk værre. Både han og andre, som har eller har hatt en tilknytning astrofysikk-miljøet ved UiO (Oddbjørn Engvold og Jan Erik Solheim), har uttalt seg om klimaendringer. Det til tross for at de selv ikke har greie på det de uttaler seg om.

Iallefall har jeg og flere av mine kolleger steilt over flere uttalelser fra den kanten. Selv Almanakken 2002 - som Kaare Aksnes har en redaksjonsansvar for - har gitt et helt galt bilde av klima-problematikken, og en beskrivelse som ikke er alment akseptert i det klimatologiske forskningsmiljøet (IPCC).

Jeg lurer da på om kritikerne virkelig mener oppriktig at kvaliteten er viktig, da de ikke er konsekvente med hensyn til fagområde. For hva mener da disse kritikerne om kvaliteten i uttalelsene i klimadebatten (se kritikk her) - synes de ikke det er så farlig med det? Forhåpentligvis vil de etter dette ha bedre forståelse for at klimaforskere tar til motmæle, og nå skjønne hvorfor klima-forskere er kritiske til deres uttalelser?
Det springende spørsmålet er da: Når bør man uttale seg i media?

Jeg vil hevde kun dersom man har grundig kunnskap om emnet og når man kan basere dem på vitenskaplige fakta. Med andre ord er det ikke nok bare å henvise til publiserte artikler – man må også forstå metodenes og dataenes begrensninger, samt konklusjonenes forutsetninger. Man må alltid være kritisk og sette enkeltresultatene i større sammenheng. Dogmatisk tolkninger av enkelte artikler i den vitenskaplige litteraturen, slik klimaskeptikerne gjerne baserer seg på, fremmer ikke kunnskap og forståelse.

Noen ganger slipper dårlig funderte artikler gjennom fagfelle-vurdering (f.eks. pga. tidspress, at den som vurderte ikke var kvalifisert, ...) - verden er dessverre ikke perfekt. Personer som da kun tar hensyn til enkeltartikler og ikke stiller kritiske spørsmål rundt disse oppfører seg som et presteskap basert på pseudo-vitenskap, noe er uheldig både for vitenskapen og samfunnet.

Derfor er grundig erfaring om temaet så viktig.

Det finnes en enkel løsning: Mediene kan lage seg en liste over eksperter, basert på vitenskaplige meritter som publikasjons-statistikk (hva har vedkommende publisert innen dette området), verv, og posisjoner. De bør spørre universitetene og instituttene om å lage en slik liste, men de kan også bruke publikasjonslisten (skrytelisten) som mange har på sin hjemmeside. De kan også bruke scholar.google.com, som er en spesialisert Google søkemotor. Dersom man gidder å investere noen ekstra minutter på slike søk, kan øker sjansen for at man finner rette ekspert, og at kvaliteten øker betraktelig.