Hans Olav Hygen tar opp et viktig spørsmål som met.no allerede i flere år har hatt mulighet for å gjøre noe med, og trolig vil få enda bedre mulighet for de nærmete årene.

Helt siden Lorenz snublet over atmosfærisk kaos ved en tilfeldighet rundt 1960 har meteorologiens fagfolk innsett at været har begrenset forutsigbarhet (sammenliknet med å bruke klimadata som varsling). Det tok et par-tre tiår før denne forståelsen ble omsatt til noe praktisk anvendbart for den daglige varslingen.

De siste 15 år har Norge og andre medlemsland i ECMWF daglig kunnet hente inn globale beregninger av vær for de neste ti døgn der også alternative prognoser, ut fra små usikkerheter i analysen, er angitt. Dessverre har, såvidt jeg kan bedømme situasjonen, svært få av de meteorologiske instituttene tatt disse "nye" produktene alvorlige, men har tilsynelatende sett på dem som noe eksotisk laget av akademikere for spesielt interesserte.

- Og met.no er dessverre neppe noe bedre
såvidt jeg kan bedømme. På den nye webportalen som riktignok ikke er ferdig ennå, presenteres (iallfall hittil) tidøgnsvarsler med samme utsagnsstyrke som ettdøgnsvarlser, stikk i strid med hva vi som Norges, og en av Europas, fremste faginstanser, vet at det er faglig grunnlag for.

Dette er jo en svikt mot selve grunnideen for de meteorologiske insititutter: å verne liv og verdier.

Når vi prøver å forutsi været med kun ett innholdsmessig skarpt utsagn, kan vi dersom vi er svært dyktige og gjør det helt korrekt, kun varsle det helt forutsigbare komponentene av været (igjen sammenliknet med å varsle med klimadata).

I praksis er det ikke mulig å være så konsistent dyktige over tid. Dette vet jo varslingsmeteorologene av erfaring, og utvikler til dels et "helgarderings-språk" når de er (og bør være!) usikre (forsåvidt, stort sett, antagelig osv.), og dette er er helt korrekt anerkjennelse av det faget sier!
Problemet er imidlertid at den enkelte bruker av værvarslene har begrenset nytte av slik ukvantifisert usikkerhet.

Skulle varslingsmeteorologiene istedet tviholde på å gi eksakte utsagn, vil vi få noen korrekte varsler av ren flaks og en rekke feilvarsler. Flakskomponenten blir midlet vekk over tid siden vi må anta at vi har uflaks omtrent like ofte som flaks. Igjen står vi da med kun informasjon som raskt faller i kvalitet utover i varslingsperioden. De små skalaene faller raskest (de når grensen for forutsigbarhet først) og stadig grovere informasjon blir igjen.

Ingen informasjon blir da gitt om de delene av utviklingen som er på vei til å nå forutsigbarhetsgrensen, men ennå har noe informasjon igjen i forhold til klimadataene.

Det er slik vi svikter vår oppgave, fordi det fins brukere der ute som kan velge annerledes oppførsel derom de f.eks. får vite at det er 20% mulighet for kuldegrader, vind over 20m/s, osv. Brukeren kan da ut fra sin egen situasjon avgjøre om han/hun tar sjansen på at de 80% slår til, eller om risikoen for betydelige tap er så stor at selv 20% ikke kan tolereres.

Slik informasjon har vi, men vi gir den ikke til allmenheten.
Dette bør vi gjøre noe med!

Hjertens enig i problematikken. I tillegg har meteorologene nordpå (og i blant sørpå;-) den samme problemstilling når det gjelder snøbyger og mengden av snøfall. I mange av årets måneder kan varslet for ytre strøk av Nord-Norge være "Nordvestlig bris/kuling, snøbyger". Men det kan være tråg som i perioder gir svært mye snø, eller bare ganske få og lette byger som treffer. I ett tilfelle kan det komme 1 cm nysnø i løpet av varslingsperioden, i et annet kan resultatet være 30 eller 50 cm nysnø - en dramatisk foskjell for de som skal måke innkjørselen sin og særs for de som har ansvar for veg- og flytrafikk. I ledelsen i meteorologisdivisjonen har vi til diskusjon om når/hvordan vi kan innføre probabilistisk varsling. Vind, nedbør og temeperatur er alle parametre vi kan gi spenn eller maks/min-verdier. I dag gjøres kvantifisering av nedbør og temperatur på fylkesvise tekstvarsler, de er tilgjengelige på web-sidene. Men det blir gjerne ganske grovt i utsrekning og presisjonsnivå. F. eks."Finnmark: Temperatur -2 til -35, kaldest på Vidda. Nedbør: 1-20 mm, mest i kyst-og fjordstøkene". Muligens ikke spesielt verdifullt...

Jeg tror vi må gå noen runder internt, og så evt teste på "publikum" for å sikre oss at ny informasjon forstås rett.

Av en eller annen grunn kommer blog- svarene i to kopier - kan dette rettes?
--

Helge nevner de svære utfordringene som småskala systemer utgjør - her i form av organisert konvektiv nedbør.

Vi vet mye om de storskala forholdene som gir grunnlag for at konveksjonen "koker" over det relativt varme havet, men vi kan ikke si nøyaktig hvilke av konveksjonscellene som akkumuleres til ekstreme bygesystemer som slipper en halvmeter snø over et bestemt lokalsamfunn mens naboen slipper unna med litt pyntesnø.

Forutsigbarheten av slike enkeltsystemer er kort, kanskje ikke mer enn et halvt døgn under forutsetning av at vi har observasjonsdekning. Det siste er jo ikke det aller beste i havområdene som inngår i Helges ansvarsregion, og vi har ikke ensemblesystemer med UM ennå, og UM bruker ennå ikke radar-informasjon.

Slikt som dette er innenfor rekkevidden for met.no innen de kommende 5 årene (helst før det), blant annet gjennom HIRLAM-ALADIN samarbeidet. I mellomtiden kan man neppe gjøre stort mer enn det Helge antyder: å klassifisere de storskala systemene som har høyere forutsigbarhet og varsle relativt grove fareområder. For de områdene som dekkes av radar kan man vel etterhvert som justere seg inn på kort tidsskala for de neste få timene.

De probabilistiske systemene vi har idag kan (EPS, NORLAMEPS) kan brukes til å anslå sannsynligheter og dagens forutsigbarhet for synoptisk skala (de som oppløses av ca. 20 km). Kanskje kan man forbedre treffsikkerheten på noe mindre skala ved hjelp av statistikk, i den grad observasjonsrekkene gir mulighet for dette.

Men en ting er jeg 100% sikker på:
Å forsøke å basere seg på ett ensemblemedlem som man etter visse metoder anslår til å være best, vil ikke være til hjelp.

Som Trond Iversen og Helge Tangen påpeker så klart vet vi i dag at derministiske varseler ikke gir informasjon om mer enn et mulig utfall. De påpeker også at vi nå har ensemble systemer som kan brukes i beregninger av sansynligheter. Dersom vi tar konsekvensen av dette betyr det at vi må formidle mer av spredningen i prognosene. For meg dukker da det store spørsmålet opp om hvordan vi skal gjøre det?

Jeg har sett noen forsøk, fra ECMWF har vi epsogram i litt ulik utførelse for 10 og 15 dager. Disse krever en god forståelse, og vil vi være helt uforståelig for "Folk Flest". For noen år siden så jeg et Sveitsisk forsøk der de hadde tatt temperaturskalaen og farvet bakgrunnen i ulike nyanser av rødt etter hvor sannsynlig det var med ulike temperaturer på det aktuelle stedet. Der det en måte å formidle usikkerheten, eller er den Amerikanske måten med 60% nedbør en bedre måte?