I klimadebatten siteres Grunnlovens § 100: «Ytringsfrihed bør finde Sted», dette gjelder spesielt klimafornektere (de kaller seg klimarealister nå) som har fått refusert et avisinnlegg. Diskusjonen om hvem som får urettmessig mye spalteplass kommer vel fra øynene som ser, personlig mener jeg at klimafornektere ikke får en urettmessig liten spalteplass relativt til den vitenskaplige balansen.

Ser en ti paragrafer lengre ned i Grunnloven, nærmere bestemt § 110 b finner en et punkt som kommer i direkte berøring med klimaforskningen. Det første avsnittet er som følger: "Enhver har Ret til et Milieu som sikrer Sundhed og til en Natur hvis Produktionsævne og Mangfold bevares. Naturens Ressourcer skulle disponeres ud fra en langsigtig og alsidig Betragtning, der ivaretager denne Ret ogsaa for Efterslægten." Setter en dette inn i en klimakontekst pålegger denne formuleringen staten å sikre at evt menneskelige påvirkninger av klimaet minimeres.

Det neste avsnittet er vel så viktig for oss som dribver med klimaforskning: "For at ivaretage deres Ret i Henhold til foregaaende Led, ere Borgerne berettigede til Kundskab om Naturmilieuets Tilstand og om Virkningerne af planlagte og iværksatte Indgreb i Naturen." Ut fra en klimforskers perspektiv kan jeg ikke tolke denne bestemmelsen på noe annet vis enn at staten er pålagt å utføre klimaforskning.

Ser en hele § 110 b i et litt større miljømessig perspektiv kan det synes som om Grunnloven brytes av de som er satt til å forvalte den.

(Takk til Sidsel Mørck for å påpeke dette i Dagsavisen)