Konferansen av preget av forelesninger på toppnivå, selvom jeg gikk glipp av mandag morgen med VIP'er (Gro og Koffi Annan). Organiseringen av møtet var noe spesiell, og vi måtte gjennom et sikkerhetsopplegg som på en flyplass - med metalldetektorer. Men det var mange solide foredrag fra de mest anerkjente klimaforskere. Kan man da forvente noen 'klimabombe' på konferansen?

Et tydelig inntrykk fra konferansen var at Vip'ene har innsett alvoret som klima-utfordringene gir. Mitt inntrykk er også at vi nå ser noen nye takter. Et nøkkelord er Climate Services, som Ikke bare gjelder klima, men omfatter en forståelse for at man må sette klima i sammenheng med andre forhold, som f.eks. økologi og økonomi. Vi må bli bedre til å koble sammen ulike forskningsmiljøer og ulike samfunnslag. Tiden for sneversynte forskere er forbi – nå må vi snakke med andre aktører med andre kunnskapfelt.

Både tilpasning og utslippskutt ble diskutert, men det var likevel mest fokus på tilpasningbiten. Det er her climate services kommer inn, som er et annet ord for å gjøre klimainformasjon tilgjengelig og forståelig. Et hjelpemiddel for bedre tilpasning er Early Warning (EW) systemer, som kan være en måte å bruke climate service på. EW kan omfatte ekstremvarsel, og sesong- til dekade varsel. Under WCC-3 ble det lagt mer vekt på sesong- og dekadevarsler enn tidligere. Men en EW forutsetter at informasjonen blir tolket og tilrettelagt for lokale forhold. Klimainformasjonen må være pålitelig, relevant og forståelig for berørte parter, slik at den kan bruks i planlegging og avgjørelser

Nesten alle foredrag nevnte nedskalering, for det er lokal klimainformasjon som er viktig for risiko analyser og kunnskap nødvendig for tilpasning. Men et problem er at klimamodellene har fremdeles betydelige svakheter med hensyn til å gi klimainformasjon på lokalt nivå. Modellene må forbedres. Det er tegn som tyder at høyere oppløsning kan redusere noen av svakhetene. Man kan ikke rette opp feil i globale klimamodeller ved å nedskalere resultatene med en regional modell. Vi må bli flinkere til å kommunisere usikkerhet og begrensninger.

Et realtivt nytt konsept er seamless prediction – som omfatter varslingssystem for vær- måned-, sesong-, dekade- og opp til klimascenarier som strekker seg opp til hunde år. I slike systemer vil nye forbedringer i den koblet hav- og atmosfæremodellen som blir brukt i sesongvarsling være av verdi for evaluering av klimamodellene som brukes for klimascenarier.

Observasjoner er ekstremt viktig, med den forutsetning at data deling blir bedre og at data i virkelighet er tilgjengelig. Omtrent 60% of verdens meteorologiske institusjoner er ikke i stand til å fremskaffe relevant klimainformasjon pga av mangel på finansiering.

Noen av deltagerne ønsket å understreke at klimaendringer kan gir både nye muligheter og utfordringer. F.eks kan climate services være nyttig for optimalisering for avgjørelser for fremtiden.

Et forslag var å forsikre fattige bønder i U-land mot naturkatastrofer eller mangel på regn. Dvs at forsikringspremien blir betalt av rike land. En mulig måte å fordele risiko på, og hvor rike land kan gi en slags U-hjelp som gjøre hverdagen tryggere for mange.

Det har vist seg å være et problem å få donorer til å reagere på en varslet katastrofe (Juni-August 2008, Vest Afrika) – de forlanger at katastrofen må inntreffe først. Så hvordan kan man få myndighetene til å gjøre et forebyggende arbeid for å redusere skadene istedenfor å betale dyrt når katastrofen er et faktum? Med andre ord, Catastrophe Management må transformeres til Risk Management.

Et typisk land har heller ingen sentral og sterk institusjon for risiko håndtering i forbindelse med naturkatastrofer. Naturkatastrofer forekommer under naturlige omstendigheter, men påvirkes også av klimaendringene.

Det var mange kjente fjes på konferansen. Det er ikke bare hyggelig, men det er viktig at forskerne tar seg tid til å skape en dialog med hverandre og med politikere. En viktig del av vår jobb som forsker bør være å ta del i det vitenskaplige miljøet, ved å presentere resultater, diskutere ideer, og lære av hverandre. Det er også viktig å være oppdatert når man skal opplyse samfunnet og drive med formidling, i tillegg til når man skal ta avgjørelser for det videre vitenskaplige arbeid. En annen sider er at hvis representanter fra  relevante forskningsinstitusjoner ikke dukker opp på slike arrangementer, kan det tolkes som at de ikke synes temaet eller slike møteplasser som konferanser er så viktige.

Flere deltagere ved WCC-3 understreket behovet for å sette fart på arbeidet med å løse klimautfordringer – både med hensyn til utslippsreduksjoner og tilpassing. Fremskritt skjer for langsomt, og verden trenger mer samarbeid på dette feltet - et samarbeid som strekker seg over ulike nasjoner, miljøer og samfunnslag. Vi forskere er antageligvis ikke flinke nok til å kommunisere. Og kanskje stoler vi heller ikke helt på hverandre fordi vi må konkurrere om de samme forskningsmidlene (EU-ramme program) eller på grunn av kommersielle interesser forbundet med data?

Det er et dårlig tegn er hvis vi her hjemme ikke har nok tid til å diskutere faglige sider eller slike problemstillinger, men heller bruker tiden vår på time-rapportering og fakturering, på grunn av konkurransetilsyn og revisjoner. Vi er blitt gode i time telling, men man bør også kunne stille spørsmål om ikke slike aktiviteter fjerner fokus fra de viktigste problemstillingene. Det er ikke så mange som driver med klimaforskning, og problemstillingen er svært omfattende. Det bør da være betimelig å spørre om vi kanskje ikke har tid til å drive med slik byråkrati. Jeg har lurt litt på om vi er under regnskapsførerens og revisorens makt. Da er det et tankekors, for de er sannsynligvis ikke de mest kunnskapsrike når det gjelder klimaendringer og slike samfunnsutfordringer. Ville det være naturlig at en lege brukte mye av sin tid med å registrere timebruk, når ventesalen er full med pasienter? Jordkloden har som kjent feber.