I VG 24. mars 2008 har Tor Waaler en gjennomgang av flere historisk godt dokumenterte klimahendelser. Han viser videre til at IPCCs første rapport fra 1990 har en beskrivelse av klimaendringene de sist drøyt 1000 år. I den beskrivelsen ser en at det har både vært kaldt og varmt tidligere. Nå er det slik at den kurven er en beskrivelse og ikke en rekonstruksjon. Det var ikke før Michael Mann i 1998 kom med sin rekonstruksjon av tidligere tiders temperatur at vi hadde det vi kan kalle en vitenskaplig rekonstruksjon av klimautviklingen de siste 1000 år. Kurven fra hans arbeid ble presentert i IPCC sin tredje rapport i 2001. Kurven basert på Mann sin rekonstruksjon viser en temperatur med relativt liten variasjon, og betydelig temperaturøkning på slutten av kurven. Kurven viser også en langsiktig langsom nedkjøling i samsvar med endring i jordens bane rundt solen.

Unøyaktigheter, men ikke feil

Etter at IPCC presenterte Mann sin kurve, ble den satt under hardt press, både fra vitenskaplige og politiske miljøer. Dette medførte nøye gransking av Mann sitt arbeid, samt flere andre rekonstruksjoner. Granskningene har funnet noen mindre unøyaktigheter i Mann sitt arbeid, som siden er rettet, men det har ikke framkommet noen klare feil. Rekonstruksjoner av fortidens temperatur på jorden er naturlig nok beheftet med usikkerheter; det var ingen der med termometer. Det som gjøres er å anta at naturen reagerer nokså likt på endringer nå og i fortiden. Elementer som brukes er for eksempel treringer, opptegnelser i gårdsbøker og skipslogger, kjerneboring i is og bunnavsetninger i innsjøer. Ut fra sammenhenger en finner her kan en rekonstruere temperaturen.

Usikkerhet ved rekonstruksjon

Rekonstruksjoner er som sagt beheftet med usikkerheter, og disse usikkerhetene varierer med metodene som er brukt. Når IPCC (IPCC 2007, figur 6.10) sammenlikner ulike rekonstruksjoner, og angir usikkerheter for disse, finner en blant annet:

• En typisk usikkerhet på ca 0,5 grader Celsius.
• At alle rekonstruksjoner har et liknende forløp, med en kjølig periode i perioden 1600 – 1800 og en relativt varm periode i vikingtiden.
• Den varme perioden i vikingtiden ligger i enkelte perioder like over normalen (basert på målinger fra 1961 – 1990), men ingen rekonstruksjoner fra middelalderen kommer opp i temperaturnivåene vi har i verden nå.
• En finner at alle de ulike rekonstruksjonene ligger innenfor usikkerhetsrommet til de andre, og en kan dermed ikke forkaste en rekonstruksjon som sterkt avvikende.
  

Årsaker til temperaturvariasjoner

Når det gjelder årsakene til temperaturvariasjoner er det opplagt at menneskeheten ikke påvirket klimaet i noen større skala for 500, 5000, eller 50 000 år siden. Her er det variasjoner i solinnstrålingen som er nøkkelen, som Tor Waaler påpeker i sin kronikk i VG 24. mars 2008. Variasjoner i solinnstrålingen til jorden er velkjent og kommer av fire effekter:

• Variasjoner i hvor mye energi solen sender ut, som blant annet har en syklus på 11 år (solflekker).
• Variasjoner i jordens bane. Jordens bane rundt solen varierer fra nesten helt sirkulær til litt oval (elliptisk). Dette gir en liten, men viktig endring i hvor mye solinnstråling jorden mottar fra solen.
• Variasjoner i helningen på jordaksen. Jordaksen har nå en helning på 23 grader, og er for tiden i ferd med å får en noe rettere vinkel, noe som medfører at polarsirkelen kryper nordover. Dette påvirker hvordan energien fordeles rundt jorden.
• Variasjoner på hvilken vei jordens akse peker i de ulike delene av jordens bane rundt solen
  Ingen av disse effektene over kan forklare den raske temperaturstigningen vi ser på jorden i dag.

Datamodeller gjenskaper kjent utvikling

Innen klimaforskning er det vanlig å bruke store datamodeller for å studere effekter av ulike hendelser i fortid, og sette opp mulige utviklinger for fremtiden. Når en setter opp denne typen datamodeller for perioden 1900 til i dag klarer man å gjenskape utviklingen med relativt stor sikkerhet. I perioden frem til ca 1970 er det mulig med brukbar presisjon å gjenskape utviklingen uten å legge inn menneskelig aktivitet i modellene. For slutten av forrige århundre kjenner jeg ikke til noen modeller som klarer å gjenskape temperaturutviklingen uten å ha menneskelig aktivitet med i modellen. Dette utelukker ikke at det er naturlige variasjoner, men hittil er det ingen som har klart å legge frem en komplett forklaringsmodell for det siste århundret uten menneskelig medvirkning.

Om IPCC

Til slutt noen ord om IPCC. IPCC er ingen ufeilbarlig gruppe eksperter som kan alt. Dens oppgave er å stå for en gjennomgang av all klimaforskning publisert i seriøse vitenskaplige tidsskrifter som har foregått siden forrige rapport. Målet med IPCC sin rapport er å ha en status for hva vi vet om klima og klimaendringer. Oppgaven omfatter også en gjennomgang av mulige effekter av klimaendringer og evt. tiltak. Som flere har påpekt foregår denne rapportskrivingen som en konsensus prosess der forfatterne blir enige om alle formuleringer og vinklinger. Dette er en litt uvanelig form for skriving, men trolig den eneste mulige når en har et så stort fagfelt og en så stor gruppe med forfattere. I motsetning til innsending til tidsskrift har en her ikke en gruppe håndplukkede personer for faglig gjenomgang, men åpne kommentar runder. Men arbeidet IPCC rapporten bygger likevel på arbeid innsendt til tidsskriftene hvor håndplukkede fagpersoner har vurdert kvaliteten. Faktisk så åpen at alle kommentarer med svar fra forfattere ligger tilgjengelig på Internett. (http://ipcc-wg1.ucar.edu/wg1/Comments/wg1-commentFrameset.html )