NMF-bloggen - vær, klima, blogg, klimablogg, værbilder

Du er her

Partienes holdninger til klima og datapolitikk

Av Hans Olav Hygen

I forbindelse med kommune og fylkesvalget i 2007 gjenomførte Norsk Meteorologforening en spørreundersøkelse om partienes holdning til spørsmål innen klima. Før åretst stortingsvalg følger vi nå opp med en ny undersøkelse som delvis overlapper den forrige. Spørsmålene under ble sendt ut til partiene på stortinget og Rødt, skulle andre partier ønske å svare kan svarene sendes meteorologforeningen. Under er det valgt å gjengi svarene fra partiene uten noen form for korrigering eller sammentrekking, partiene er presentert alfabetisk under hvert spørsmål.

1: Før kommune og fylkesvalget i 2007 gjennomførte vi en kartlegging der det var klart at de fleste partiene mente det var godt dokumentert at klimaendringene vi opplever er menneskepådrevet. ( http://tinyurl.com/PartierOgKlima2007) Mener partiet at dokumentasjonen rundt dette har endret seg siden den gang?

A	Ja, Arbeiderpartiet er enig at det er dokumentert at klimaendringene er menneskepådrevet. Dette ble styrket når FNs klimapanel konkluderte med at en avgjørende del av den globale oppvarmingen er menneskeskapt, og at oppvarmingen vil få alvorlige konsekvenser. Jordens klima endrer seg, og endringene berører oss alle.
FRP	Vi kan ikke se at det er kommet frem noe mer dokumentasjon på at klimaendringene vi opplever ene og alene er menneskeskapt. Fremdeles blir de som er skeptiske til dette ikke tatt hensyn til fordi det ikke passer inn i meningene til tilhengerne av konklusjonene til FN’s klimapanel. Fremskrittspartiet har lenge etterlyst en mer nyansert klimadebatt. Vi ser selvsagt ikke bort fra arbeidet som FNs klimapanel gjør, men mener at arbeidet er betydelig mer nyansert enn det som fremkommer i den norske, politiserte klimadebatten. Vi avviser ikke muligheten for at det pågår klimaendringer og at menneskelig aktivitet kan bidra til å forsterke disse. Derimot tar vi avstand fra den bastante holdning om at alt unormalt som observeres i naturen er resultat av menneskeskapte handlinger.
H	I den grad dokumentasjonen har endret seg så går det på at det har det blitt enda bedre dokumentert enn tidligere, særlig gjennom den siste hovedrapporten fra FNs klimapanel, at vi står overfor menneskeskapte klimaendringer.
KRF	KrF er av den oppfatning at konklusjonene fra FNs klimapanels fjerde hovedrapport fortsatt står seg godt. Vi har registrert at flere anerkjente klimaforskere, herunder Kim Holmen ved Polarinstituttet, mener at klimapanelet er for forsiktige og konservative i sine anslag og at oppvarmingen går raskere enn tidligere antatt. Som politikere er vi bevisste på at vi ikke er spesialister og at vi må ha en kritisk holdning til all den informasjon som legges til grunn for politiske beslutninger. Det er fortsatt mye vi ikke vet om hvordan klimaet påvirkes, og noen av argumentene fra klimaskeptikerne må tas alvorlig.
R	Rødt mener at dokumentasjonen knyttet til de menneskeskapte klimaendringene er styrket og viser at endringene går raskere enn vi trodde. Det internasjonale polaråret har bidratt til økt forskning og mer fokus på endringene på en måte som er synlige for vanlige folk.
SP	Senterpartiet var – og er – tydelig på at bevisene for at klimaendringene er menneskepådrevet er sterke, og konsekvensene ved å fortsette å slippe ut klimagasser er potensielt enorme. Vi legger IPCCs rapporter til grunn.
SV	Det er solid dokumentasjon på at det meste av klimaendringene vi ser i dag er menneskeskapte. Siden 2007 har vi dessuten fått flere nye forskningsresultater som tyder på at konsekvensene av klimaendringene kan bli enda mer dramatiske enn fremskrivningene i den siste hovedrapporten fra FNs klimapanel.
V	Ja, de faglige anbefalingene om at vi står ovenfor og allerede i dag kan oppleve menneskeskapte klimaendringer har styrket seg.

2: Forutsatt at partiet tror på den vitenskaplige dokumentasjonen om at klimaendringene er menneskepådrevet, hva mener dere at vi bør gjøre noe for å begrense vår påvirkning? Har dere eksempler på tiltak dere som parti vil gå inn for?

A	Klimaet er i endring, og klimatilpasning er derfor nødvendig. Den viktigste tilpasningen Norge kan gjøre er å redusere utslippene av klimagasser. Det er vi forpliktet til gjennom Klimakonvensjonen og bred politisk forankring av den norske klimapolitikken. Arbeiderpartiet vil at Norge skal være en pådriver i arbeidet for en mer ambisiøs og mer omfattende klimaavtale etter Kyoto-perioden, med utgangspunkt i målet om at den globale temperaturøkningen skal holdes under 2 grader Celsius. Det er knyttet stor usikkerhet til konsekvensene av klimaendringene. Derfor vil behovet for økt satsing på klimaforskning, dokumentasjon, kompetanseoverføring, erfaringsutveksling og informasjon til enhver tid være en viktig del av arbeidet for å igangsette tiltak for å redusere klimautslippene. Av konkrete tiltak vi vil gå inn for i den neste 4 års perioden kan vi nevne følgende: Etablere et storstilt og langsiktig forskningsprogram for fornybar energi,herunder offshore vindkraft Betydelig økning av bevilgningene til vindkraft og andre fornybare energikilder Styrke innsatsen for å øke bruken av bioenergi Nye gasskraftkonsesjoner skal basere seg på CO2-fjerning Utvikle Mongstad til et permanent internasjonalt forskningssenter for fangst oglagring av CO2 Bedre merkeordninger for at norske forbrukere skal ha nok kunnskap og informasjon til å ta riktige klimavalg tiltak for å redusere biltrafikken og økt kollektivsatsing, omlegging av bilavgifter som stimulerer til miljøvennlige bilpark. Øke innsatsen på kollektivtransport, økning av belønningsordningen til kollektivtrafikk Være en pådriver for en ny internasjonalt forpliktende klimaavtale Arbeide for at utslipp av klimagasser fra avskogning og skogforringelse i utviklingsland, samt internasjonal skipsfart og luftfart inkluderes i et framtidig globalt klimaregime . Styrke innsatsen for tiltak mot avskoging i utviklingsland
FRP	Selv om vi er skeptiske til FN’s klimapanels bastante konklusjon vil Fremskrittspartiet bruke et føre var prinsipp og støtter derfor tiltak for å redusere CO2 utslipp. Vi mener de største mulighetene er innen energi og samferdsel. Vi ønsker mer utbygging av fornybar energi gjennom økt utbygging av lønnsom vannkraft, vindkraft og bioenergi. Vi ønsker også en videre satsning på energiøkonomisering. Utskiftning av bilparken og satsning på mer miljøvennlige drivstoff slik som el, hybrid, gass og bio bør satses på. Samtidig er det viktig å prioritere de løsningene som er mest lønnsomme først. I tillegg til satsning på vannkraft, vindkraft og bioenergi er det etter vår mening viktig å satse på forskning og utvikling innen nye teknologier og næringsgrener. Dette gjelder prosjekter rundt thorium, solenergi, biomembran, sjøvann til landsbruksvann og videreutvikling av biodrivstoff. Dette er ulike tiltak som reduserer/eliminerer CO2-utslipp, men som i tillegg gir positive, lønnsomme biprodukter. På samme grunnlag var vi positive til å støtte CO2-rensing.
H	Tiltak i forhold til norske private og offentlige virksomheter: Investere i ny og klimavennlig teknologi med langt lavere klimagassutslipp. Å investere i klimatiltak er å investere i fremtiden. Blant annet Stern-rapporten slo fast at å investere i lavere klimagassutslipp er noe av det mest lønnsomme vi kan gjøre. Jeg mener derfor at vi bør investere 50 - 100 mill. kroner fra oljeformuen de neste 10 årene i utvikling av klimavennlig teknologi som blant annet norske private og offentlige virksomheter kan ta i bruk for å redusere sine klimagassutslipp Stille strengere klimakrav til bl.a. transport. Høyre vil kreve at all offentlig transport på kollektivnettet innen 2012 skal kunne benytte utslisspfritt eller utslippsnøytralt drivstoff. Gi støtte gjennom Enova til investeringer i mer energieffektive bygg og utfasing av oljefyr. Alle nye offentlige bygg skal være lavenergibygg. Tiltak i forhold til norske forbrukere: Økt satsing på fornybar energi. Norge har et stort, uutnyttet potensial innen bl.a. vannkraft, vindkraft på land og offshore, bienergi, tidevannsenergi, etc. Høyre vil innføre et grønt sertifikatmarked for å gi bedre økonomiske rammevilkår for elektrisk kraft fra fornybare energikilder. Det vil medføre noen få øre pr kWh i økt strømpris for forbrukerne, men til stor gevinst for miljøet. Selv om norsk kraft produseres fra fornybar vannkraft vil mer fornybar energi ersatte kullkraft fra det øvrige Europa. Økt satsing på kollektivtrafikk. Høyre vil styrke belønningsordningen for kommunenes satsing på kollektivtrafikk i de største byene. Økt satsing på jernbane. Høyre vi øke investeringene i intercity-nettet og i flere krysningsspor. Vi vil bygge høyhastihetstog mellom de største byene og til utlandet der hvor inntektene kan dekke driftskostnadene. Internasjonale tiltak: Arbeide for en ny internasjonal klimaavtale der alle land har utslippsforpliktelser, men der de rikeland har de klart tøffeste forpliktelsene og der u-landene og de nyindustrialiserte lands behov for økonomisk vekst ivaretas. Avtalen må legge to-gradersmålet til grunn for nivået på utslippskuttene. Benytte internasjonal handel med klimakvoter slik at tiltak først settes i verk der de gir de største utslippsreduksjonene i forhold til kostnadene og alle står overfor de samme kostnadene. Investere 3 milliarder kroner årlig i tiltak for å stanse nedhuggingen av regnskogen. Investere betydelige midler i å utvikle en teknologi for fangst og lagring for CO2 som er så sikker og kostnadseffektiv at den kan tas i bruk for å rense kull-, olje- og gasskraftverk, samt større industriutslipp i stort omfang globalt, og dermed blir et viktig klimatiltak.
KRF	KrF mener at Norge må arbeide aktivt for reduksjon i utslipp av klimagasser både nasjonalt og globalt. Norge må for det første ta ansvar for nødvendige reduksjoner av egne utslipp i tråd med målsetningene i klimaforliket, samt påta seg forpliktelser som kan bidra til å forebygge og redusere utslipp i utviklingsland. Eksempler på tiltak som KrF går inn for er CO2-rensing av gasskraftverk og store punktutslipp i industrien, elektrifisering av oljeinstallasjoner på sokkelen, satsing på kollektivtrafikk, elektrifisering av bilparken, økt bruk av biodrivstoff, tiltak for redusert bilbruk, økt utbygging av fornybar energi og kvotehandel. Regnskogsatsingen som KrF var med og presset frem i klimaforliket er et godt eksempel på at Norge kan bidra til store utslippsreduksjoner i utviklingsland. Norge må også være en aktiv pådriver for en ambisiøs ny internasjonal klimaavtale i København.
R	Det er nødvendig med raske tiltak for å redusere utslipp av CO2 og andre klimagasser. Av tiltak som Rødt går inn for, kan nevnes: Gradvis reduksjon med sikte på avvikling av olje- og gassaktiviteten på norsk sokkel. Første tiltak er å ikke åpne for leiting i nye blokker (herunder Lofoten og Vesterålen) og å ikke tildele flere utvinningskonsesjoner enn de som allerede er gitt. Stor satsing på å utvikle fornybare energikilder, samt modernisere og forbedre dagens vannkraftverk. Industri knytta til denne utviklinga må i stor grad legges til distrikta, slik at disse får arbeidsplasser til erstatning for det som loves av oljelobbyen. Økt forskning på fornybar energi, CO2- fangst og lagring, og energieffektivisering i bygg og industri. Tiltak for å redusere vegtrafikken, herunder gratis kollektivtrafikki de større byene (kombinert med bilreduserende tiltak) og utbygging av høgfartsbaner. Vi vil også ta opp en rekke andre forslag som kanskje først ved ettertanke kan ses på som klimatiltak. Et eksempel er innføring av sekstimers arbeidsdag (med full lønnskompensasjon). Dette vil fjerne tidsklemma for mange og redusere behovet for biltrafikk. Det vil også vri fokus fra forbruk til fritid.
SP	Senterpartiet har en offensiv miljø- og klimasatsing i sitt program for kommende stortingsperiode. Vi mener at produksjon av ny fornybar energi må prioriteres høyt, herunder både vindkraft, vannkraft, solkraft og bioenergi. Norge har både et moralsk ansvar som oljenasjon, og økonomiske muskler til å brette opp ermene i klimadugnaden. Vi må satse på utvikling av ny miljøvennlig teknologi, inkludert teknologi for fangst og lagring av CO2.
SV	I tillegg til å jobbe for en mest mulig ambisiøs internasjonal klimaavtale, mener SV at Norge må redusere de nasjonale utslippene med 40 prosent innen 2020. Klimapolitikken må være styrende for planlegging av all virksomhet i samfunnet. Det skal ikke bygges nye, store utslippskilder, og det må legges konkrete planer for omstilling og rensing av utslippene innen alle sektorer. SV vil gjøre Norge til en miljøvennlig energistormakt ved å bygge ut fornybar energi og satse på energieffektivisering. All fossil oppvarming skal utfases og forbys innen 2013. Parallelt med dette må støtteordningene for omstilling fra fossilt brensel til fornybar varme bli bedre. SV vil doble belønningsordningen for kollektivtrafikk i de største byene og øke jernbaneinvesteringene til 10 milliarder kroner årlig. SV vil arbeide for et forbud mot salg av nye biler som utelukkende kan gå på fossilt drivstoff senest fra 2015. Mer om SVs klimapolitikk og tiltak for å redusere utslippene finner du i vårt partiprogram på www.sv.no
V	Venstre vil at Norge skal være en pådriver i arbeidet med å forhindre at den globale temperaturen stiger med mer enn 2 ºC. Som et skritt på veien må Norge arbeide for en ny klimaprotokoll for perioden 2012-2016 (Københavnprotokoll) som inkluderer alle land og der de rike land påtar seg de største forpliktelsene. Vi vil iverksette tiltak som gjør at Norge når sin Kyoto-forpliktelse innenlands (innen 2012) og ha som mål at de norske utslippene reduseres med minst 25 prosent av 1990-nivå innen 2020. Det vil si at de norske utslippene skal være lavere enn 37 millioner tonn CO2-ekvivalenter i 2020. Tallene kan bli betydelig lavere med teknologi som ikke er kjent i dag. Venstre vil at Norge skal nå disse målene med tiltak innenlands. I tillegg til nasjonale tiltak må Norge, gjennom klimabistand og FN-godkjente klimaprosjekter («klimakvoter »), bidra til at utslipp reduseres i fattige land, og at avskogingen globalt stopper opp. Eksempler på tiltak er: At det knyttes krav om investering i ny fornybar energi ved konsesjonstildeling på sokkelen. Innføre «grønne sertifikater», eller tilsvarende ordninger, som sikrer investering i ny fornybar energiproduksjon, inkludert varme. Øke grunnfondet for fornybar energi og energieffektivisering fra 20 til 40 milliarder. Øke energieffektiviteten i el-nettet og kraftproduksjonen med 20 prosent innen 2020. Gå i mot utbygging av nye, store vassdrag. Stimulere til utskifting av gamle turbiner i vannkraftverk med nye turbiner og ny teknologi. Opprette et program og en støtteordning for bygningsintegrert fornybar energiproduksjon, som for eksempel solenergi, i alle typer bygg. Stimulere utbygging av mini-, mikro- og småkraftverk der dette ikke er i konflikt med verneverdier, også for vindkraft. Øke satsingen på pilotanlegg innen fornybar energiproduksjon, slik som havvindmøller, saltkraft, tidevannsenergi og bølgekraft. Øke innsatsen for å utvikle bioenergi basert på skogs- og landbruksavfall. At nye konsesjoner til olje- og gassaktivitet ikke skal øke den samlede utvinningen. Redusere utslippene fra sokkelen med 20 prosent innen 2020 gjennom CO2-fri kraftproduksjon via elektrifisering og utbygging av havvindmøller. Ikke gi tillatelse til gass- eller kullkraftverk uten CO2-rensing fra første produksjonsdag. Ikke ta i bruk mobile gasskraftverk, men sikre fornybar energi som reservekraft. Forby installering og reinstallering av fossile oppvarmingssystemer fra 2010. Avvikle all oppvarming med fossil energi innen 2017. Pålegge omsetning av biodrivstoff og øke satsingen på bruk av hydrogen og elektrisitet i transportsektoren.

3: Hva mener partiet det bør legges vekt på innen klimaforskning de neste årene?

A	Vi vil utvikle og tilrettelegge kunnskap om klimaendringene og effekter i Norge. Dette er nødvendig for å ivareta hensynet til klimatilpasning i relevante forskningsprogrammer. Gjennom oppfølgingen av Klimameldingen og Klimaforliket skal klimaforskningen styrkes ytterligere. Det er et behov for forskning som gir økt kunnskap om samfunnets sårbarhet og tilpasningsmuligheter. Målet med denne delen av forskningsinnsatsen er å bidra til et mer helhetlig bilde av hva klimaendringene vil bety for Norge, som grunnlag for tilpasningsstrategier og beslutninger om hvordan vi best kan tilpasse oss. Det er et selvstendig mål at utredningen om samfunnets sårbarhet for klimaendringene skal bidra til å klarlegge forskningsbehovene ytterligere. Av områder vi mener det bør forskes videre på er bl.a. fornybar energi, herunder offshore vindkraft
FRP	Innen klimaforskning bør man forske mer på alle sider ved klimaendringene og også ta hensyn til de teorier som fremsettes av de som er skeptiske til at CO2 er eneste årsaken til klimaendringene slik at man kan enes om en endelig konklusjon.
H	Det bør forskes på hva som vil være konsekvensene her i landet av klimaendringene, og hvordan vi kan forebygge og forberede oss på disse.
KRF	KrF mener det trengs mer kunnskap om klimasystemet, hvordan vi kan stoppe menneskeskapte klimaendringer og om forebygging og omstilling.
R	Rødt mener at Polaråret har vist de store mulighetene og behova som ligger innafor klimaforskning. Trykket må opprettholdes, og det må ikke gå femti år til neste store satsing på dette feltet. Vi mener som nevnt over at det er viktig å bruke store midler på forskning og utvikling innen alternativ energi. Dette må imidlertid ikke skje på bekostning av grunnforskning og anvendt forskning innen meteorologi (og oseanografi, hydrologi og nærliggende felt). Det er ikke bevilget midler til klimaforskning i klimaforliket, Rødt mener at klimaforskning må garanteres årlig støtte. Vi trenger å forstå bedre de fysiske prosessene som skaper været. Ettersom klimaendringene faktisk er i gang og klimaet blir «våtere og villere», er det nødvendig å styrke værvarslingstjenestene. Derfor trengs det utbygging av observasjonsnettet, samt forskning på / utvikling av dette feltet og varslings- og klimamodeller. For fortidsstudier (som er viktige for framtid) er utbygginga av en nasjonal klimadatabase viktig. Det er også nødvendig å kunne produsere finskala framskrivninger av klimaet, slik at samfunnet kan foreta så effektive og riktige klimatilpassinger som mulig. Nordområdene er naturligvis viktigst for Norge, men det er et poeng å ikke bli for navlebeskuende. Å bidra til utviklinga av meteorologiske tjenester og klimatilpassing i den tredje verden bør inn i norske planer for utviklingshjelp. Det må sørges for tilstrekkelig tungregneressurser til forskning og varsling. For Rødt er det også viktig å sikre den samfunnsfaglige klimaforskningen. Hvordan samfunnet skal omstille seg til klimaendringene og hvordan vi skal endre samfunnet for å kutte i klimagassutlsippene. Den norske forskningsinnsatsen har på dette feltet så langt vært nesten fraværende sammenlignet med behovet.
SP	Senterpartiet mener at klimaforskning må være et satsningsområde de kommende årene. Generelt mener vi at Norge har et spesielt ansvar for å følge utviklingen i nord-områdene, herunder Arktis og is-smelting, samt forventede endringer i været i Norge. Vi har et godt miljø på havforskning i Norge, og utviklingen i havet både når det gjelder temperaturforskjeller, forsuring og fiskevandring er viktige fokusområder. Videre må vi være i front i utvikling av ny fornybar energi.
SV	Klimaforskningen må styrkes, særlig viktig er det å beholde og styrke den realfaglige klimaforskningen. Blant områdene med økt behov for forskning er: Forsuring av havet som følge av økte utslipp av CO2 til atmosfæren, deriblant utviklingen i forsuringen og hvilken effekt det har på viktige arter. Regionale klimaendringer, ikke minst klimaendringenes konsekvenser i nordområdene, inkludert utviklingen i permafrosten, utslipp av metan og sot (black carbon). Opptak og utslipp av karbon fra skog og andre arealer Utviklingen i ekstremvær som storm, flom og hetebølger ved ulike nivåer av oppvarming, og om hvordan det vil fordele seg regionalt. Tiltak og virkemidler for å redusere klimagassutslippene. Hvordan vi kan unngå de mest negative konsekvensene av klimaendringene gjennom å forebygge og tilpasse oss.
V	I tillegg til det som fremkommer over legger Venstre opp til en omfattende forskningssatsing, og vi har forpliktet oss til at forskningsinnsatsen skal utgjøre 3 pst. av BNP innen 2013, og at forskningsfondet skal være på 150 mrd. kr. allerede i 2010. Vi mener også at det er avgjøre å styrke forskningen gjennom økte basisbevilgninger til universiteter, høyskoler og forskningsinstitusjoner. Venstre ønsker spesielt å styrke klimaforskningen, noe vi fikk presset regjeringspartiene til å slutte seg til gjennom klimaforliket i Stortinget. Se blant annet http://www.venstre.no/artikkel/10586 I tillegg har vi bl.a. programfestet følgende momenter, som også er relevant for satsingen på klimaforskning å: Utarbeide en forpliktende opptrappingsplan og en bedre rekrutteringsstrategi for vitenskapelige stillinger ved universiteter, høyskoler og forskningsinstitutter, som blant annet inkluderer et «hjemkomststipend» på postdoktornivå. Øke bevilgningene til oppgradering og nyanskaffelser av forskningsmessig infrastruktur, vitenskapelig utstyr og til vedlikehold av utdannings- og forskningsinstitusjonenes bygningsmasse Videreutvikle Sentre for fremragende forskning. Ha en gjennomgang av Norges forskningsråd og sikre at støtten til frittstående prosjekter økes. Styrke samarbeidsprosjekter mellom forsknings- og utdanningsinstitusjonene ved å belønne dette i finansieringssystemet. Utvide gaveforsterkningsordningen slik flere private bidrar til finansieringen av forskning Opprette et eget halvstatlig investeringsselskap Klimatek for investering i og utvikling av klimateknologi.

4: I de siste årene har Meteorologisk institutt kunne tilrettelagt en rekke tjenester for almen bruk på internett, dette gjelder blant annet tjenester som senorge.no, eklima.no, og yr.no. Bakgrunnen for dette er at meteorologiske data nå er gratis tilgjengelig.

Ønsker partiet at denne typen data fortsatt skal være alment gratis tilgjengelig?
Vil partiet jobbe for at dette skal utvides til å omfatte andre datakilder også (for eksempel kart), eller bør mengden gratis data begrenses slik at private aktører har et godt marked?
Og ønsker partiet at de offentlige institusjonene skal være aktive med å utvikle gode tjenester, eller bør denne typen tjenester overlates til private utviklere?

A	Ja (Gjelder gratis tilgjengelig, red.) Vi mener flest mulige bør få tilgang på tilgjengelig informasjon Arbeidet med klimatilpasning involverer alle forvaltningsnivåer og de fleste samfunnssektorer. En utfordring i klimatilpasningsarbeid vil være å få bedre kunnskap gjennom forskning, kartlegging og praktisk erfaring. Derfor er det svært viktig at de offentlige institusjonene er aktive med å utvikle slike tjenester og at de må være til for alle.
FRP	Vi har ikke noe motforestillinger til at denne form for tjenester fortsatt er alment gratis tilgjengelig. Vi har ikke noe imot at også andre tjenester kan legges gratis tilgjengelig. Det må samtidig ikke være noe i veien for at private aktører kan konkurrere med de samme tjenestene. Tjenester som kan forenkle folks hverdag, og som indirekte kan spare det offentlige for utgifter, har vi ikke noe imot at utvikles. Selve utviklingen av prosjektet bør konkuranseutsettes på samme måte som andre offentlige prosjekter, for å få den beste og billigste løsningen.
H	Grunnleggende data fra offentlige institusjoner - finansiert over statsbudsjettet - bør være gratis tilgjengelig. Grunnleggende data bør være gratis tilgjengelig, mens når det gjelder ulike presentasjoner basert på anvendelsen av dataene bør det være et marked for private utviklere. Offentlige institusjoner bør være aktive med å utvikle gode tjenester som publikum fritt bør kunne anvende.
KRF	KrF mener denne typen data fortsatt skal være allment gratis tilgjengelig. KrF har foreløpig ikke tatt stilling til om dette skal utvides til også å omfatte andre datakilder. KrF synes ikke det er noen motsetning mellom offentlige institusjon og private aktører i dette markedet. Vi ser at det i dag utvikes ulike tilbud til ulike brukergrupper, og mener private aktører på linje med de offentlige kan bidra til å utvikle gode og attraktive tjenester.
R	Rødt er svært tilfreds med den linja Meteorologisk institutt har lagt seg på. Vi ønsker at instituttet fortsetter det gode arbeidet, og vi mener at andre statsinstitusjoner bør følge opp. Eksempler er Statens kartverk, Statistisk sentralbyrå, Lovdata og Brønnøysundregistra. Vi er også fornøyd med at met.no bruker åpen kildekode, og at en slik åpner for at andre (inklusiv kommersielle aktører) enkelt kan gjenbruke data. Det er på sin plass at offentlige institusjoner ligger i front når det gjelder å bruke ny teknologi til beste for allmennheten, og at næringslivets naturlige ønske om å tjene penger ikke kan komme i vegen for dette. Samtidig mener vi at dette synliggjør behovet for offentlig finansiert forskning og formidling.
SP	Senterpartiet mener det er en stor fordel at denne typen data er allment tilgjengelig, ikke bare for planlegging av feriedager, men også for mennesker som har sitt virke på veien, på sjøen og andre steder hvor været spiller en stor rolle. Senterpartiet mener at det må sikres ressurser til målinger og utforming av kart, samtidig som at man i rimelig grad gjør det offentlig og gratis tilgjengelig. Senterpartiet mener at dagens system fungerer bra. Meteorologisk institutt og Statens kartverk gjør en viktig jobb som tilbydere av disse tjenestene.
SV	SV ønsker at denne type data skal være alment gratis tilgjengelig. SV vil jobbe for at gratisprinsippe skal omfatte flere typer data, særlig kartdata. Dette har vi også programfestet. SV mener at offentlige institusjoner skal være aktive med å utvikle gode digitale tjenester. I mange tilfeller kan private tjenester basert på offentlige data være et godt supplement. Se ellers vårt stortingsvalgsprogram 2009-2013, kap 7.6 (å finne påwww.sv.no): SV vil endre offentlighetsloven, slik at offentlig informasjon ikke skal være en inntektskilde. Kartdata skal produseres med offentlige bevilgninger og være gratis tilgjengelig for alle. Kulturarven skal i størst mulig grad digitaliseres og tilgjengeliggjøres i en digital allmenning. SV mener at forskningsresultater skal publiseres med åpen adgang slik at alle kan benytte seg av kunnskapen, og vil innføre et krav om at offentlig finansiert forskning så langt mulig skal være fritt tilgjengelig.
V	Ja, det ønsker vi. (Gjelder gratis tilgjengelig, red.) I vårt program for kommende periode slår vi fast at informasjonssamfunnets teknologiske byggesteiner i størst mulig grad bør være åpne standarder, formater , programvarer og programmeringsgrensesnitt. Det er et selvstendig poeng at offentlig finansierte institusjoner har en pådriverrolle ift. å utvikle gode tjenester. Dette mener vi er en del av samfunnsoppdraget slike institusjoner har. Offentlige institusjoner har m.a.o. en viktig rolle, men samtidig er det slik at mange private utviklere har gode løsninger som det er fornuftig at det offentlige benytter seg av. Venstre er derfor av den oppfatning at dette ikke er et spørsmål om enten-eller, men heller både-og.

Kommentarer:

#1 Kommentar fra Audun

Synd at Miljøpartiet De Grønne ikke har fått deltatt i denne undersøkelsen.

Skrevet den 27.08.2009 10:57

#2 Kommentar fra Hans Olav Hygen

Utdrag fra ingressen:

"Spørsmålene under ble sendt ut til partiene på stortinget og Rødt, skulle andre partier ønske å svare kan svarene sendes meteorologforeningen."

Årsaken til at ikke alle politiske partier i Norge er forespurt per epost er at det blir for mye arbeid. Det er valgt å ta partiene på Stortinget. I tillegg er Rødt tatt med da de er det partiet utenfor stortinget som har størst sjanse for å komme inn i henhold til meningsmålinger.

Skrevet den 27.08.2009 15:50

#3 Kommentar fra Malariamygg

Sjekk her: http://bit.ly/6P9I5n klimaendringene har gått langt! til og med Meterologforeningen.no får merke klimaendringene. Dette er en morsom måte å få folk til å bry seg om klimaet...

Skrevet den 23.11.2009 11:56