Jeg syntes boken var skrevet på en klar og lettlest måte, og at poengene kommer godt frem. Av den grunn, tror jeg at mange av budskapene som boken formidler vil gjøre sitt inntog i klimadebatten i tiden som kommer.

Boken inneholder riktignok flere figurer, men gir ingen referanser og få kilder. Det er derfor lite sannsynlig at den forveksles med et vitenskapelig verk, selv om enkelte nok kan tolke den for mer enn den virkelig er.

Deler av boken omhandler tema som jeg ikke føler at jeg behersker så veldig godt; disse omfatter tropiske sykdommer, karbonsyklus, økonomi, variasjoner over geologiske tidsskala, og tekniske løsninger på å øke energieffektiviteten. Jeg skal derfor ikke kommentere disse noe særlig. Som Åm hevder i sin bok, er klimaproblematikken tverrfaglig, og få mennesker behersker alle fagfeltene.

Noen av de teknologiske temaene kjenner jeg likevel igjen fra magasiner som Physics World, som f.eks. atomkraft, svinghjul-teknologi og brenselceller. Det bør sies det virker som at Åm har noen gode poeng med hensyn til teknologisk utvikling, men egentlig har jeg ikke så mye greie på den biten.

Til tross for diskusjonen rundt en teknologisk fremtid og lettfattelig språk, mener jeg at det helhetlige budskapet som formidles av boken er ganske usannsynlig, både fordi den baserer seg på uriktige premisser, bruker svært selektiv kildebruk, er ensidig kritisk, og inneholder en del logiske brister. Noen av disse svakhetene vedgår Åm, i og med at han fremstiller klimaproblematikken som et rettsoppgjør, med IPCC-linjen som aktor og klimaskeptikere som forsvarere.

Miljøvernere er visst et onde, i følge boken, og DDT er nok ikke farlig for mennesker. Videre skal radioaktiv stråling i lav dose være veldig sunt, mens malaria og tropesykdommer best bekjempes ved å asfaltere våtmarker og hogge skoger. Absurde påstander? Jeg tror også at Åm har noen vrangforestilling om føre-var begrepet – han sier at føre-var prinsippet øker risiko. Jeg trodde føre-var prinsippet nærmest var synonymt for klokhet.

Men boken snur jo hele problematikken også på hodet: global oppvarming er bra! Høye CO₂ nivåer ga nemlig startskudded til vår sivilisasjon. I-land gjør U-land en kjempetjeneste ved å øke atmosfærens CO₂-nivå og det i seg selv kan betraktes som U-hjelp, hevdes det. Videre bør IPCC legges ned etter Åms mening, og miljøbevegelsen er påvirket av marxister og fascister.

Mer akrobatisk ordlegging blir det når det etterlyses 'vitenskaplig sikkerhet' for naturvitenskapen, mens økonomisk synsing blir tatt i bruk når det passer – dette kommer nesten frem av undertittelen på boken.

Boken oppgir flere sitater som mistenkeliggjør klimaforskere. Ondsinnete rykter, eller misoppfattelse, hva vet jeg? Man bør jo bedømme klimarapporten etter hva som står der – ikke etter løse rykter! For etter å ha lest boken, sitter jeg med det inntrykket at Åm bestemt ikke har lest IPCC-rapporten. Eller så har han veldig sterke fordommer...

For når Åm også hevder at han gir noen grove eksempler på folk som uttaler seg autoritært om emner utenfor sin faglige kompetanse, så er det så sant som sagt. Selve boken i seg selv vitner jo om det. Det påstås nemlig at vanndamp står for 95% av drivhuseffekten. Det er jo feil! Han påstår at siste rapport nedjusterer økning i havnivået, og havene er blitt oppvarmet i samme takt som landområdene. Det er også feil.

Middelalderen, påståes det, var varmere enn nå, og CO₂ vil kunne forhindre istid. På en annen side, undervurderer også Åm klimafølsomheten andre steder i boken – basert på mange referanser til en enkelt klimaskeptiker. Så han gir ingen endelig konklusjon med hensyn til klimafølsomheten.

Istidene er visst kanskje likevel ikke skapt av endringer i jordens bane heller, skal vi tro Åm. Man får også inntrykk av at rekonstruksjoner av solaktivitet, CO₂, og temperatur for flere hundre millioner år siden er mer pålitelige enn temperaturberegninger for 1000 år siden basert på flere ulike indikatorer.

Boken bruker også en rekke tvilsomme paralleller og analogier

Åm påstår at fisjon i jordens kjerne gjør at kjernen er så varm, men det er visst ikke den mest troverdige forklaringen. Men hva vet jeg om det? Derimot blir han forvirret når det gjelder klimamodellene – som jo basert på fysiske prinsipper – og forveksler dem med statistiske modeller som kan overtilpasses. Han demonstrerer også på en klar måte at han ikke mestrer beregning av hvordan usikkerhet forplanter seg gjennom ulike ledd – noe som er standard statistikk. Når man da kritisere andre for å ikke kunne statistikk, blir det litt rart.

Åm anklager Michael Mann for å være inkompetent og ukyndig når det gjelder statistikk (han tøyer det til å bli 'svindel'!), til tross for at Dr. Mann generelt er ansett som en fremragende klimaforsker. Videre mener Åm at paeloklimatologer ikke kan statistikk, og at disse utgjør en liten lukket klubb. Dermed blir nesten alle klimaforskere ansett som inkompetente, og IPCC i aller høyeste grad fordi hockeykøllen fremdeles figurerer i siste IPCC-rapport.

Men klimaforskere er ingen homogen gruppe, slik Åm antar. Konsensus om drivhuseffekten oppstår fordi det er den mest troverdige forklaringen, på samme måte som at konsensus om at jorden er rund.

En annen forklaring – som jeg anser som mer troverdig – er at Michael Mann er svært kompetent, og hans kritikere McIntyre og McKitrick er de som er inkompetente. Inkompetanse er, som Åm sier, når man er ikke er skikket til å gjøre sin jobb.

Åm impliserer at utenforstående statistikere er kompetente i klimaforskning, mens klimaforskere ikke er det - fordi de har politiske motiver og egentlig er miljøvernere. Budskapet som skinner igjennom er at alle skeptikere er kompetente, mens IPCC-panelet er inkompetent. Han antar også at klimatologi egentlig bare er statistikk. Men det er jo feil – selv om klimatologi involverer statistikk, er fysikk, matematikk, kjemi, og geografi i høyeste grad sentrale emner.

Mens Åm sår tvil om paleoklimatologene, støtter han sine argumenter til ulike arbeide av enkelte solforskere hvor den statistiske analysen har vært svært tvilsom. Kurvene fra disse arbeidene er blir tatt for god fisk i boken hans, til tross for at dataene er blitt 'justert' og uvanlige – jeg vil si uforsvarlige - metoder er blitt anvendt. Mer om dette kan for øvrig lese på www.RealClimate.org.

Åm sin bok virker for meg å være en ukritisk hyllest til kapitalismen. Det virker også som at diskusjonen rundt økonomi og fremtidige teknologiske muligheter er litt vel naive. Vi lærer at offentlige tiltak er ineffektive og ødelegger verdier.

Men boken er iallefall veldig optimistisk, og Åm har åpenbart en spenstig fantasi. Et av budskapene er 'hypervekst' vil gjøre alle klimatiltak billige i fremtiden. Mange av argumentene i boken minner om de som blir så dyktig fremført i video-snutten fra 'Koldioksinens venner'.