Bjørn Lomborg, leder for det såkalte ”Copenhagen Consensus Center” (CCC) og forfatter av ” The sceptical environmentalist”, har i etterkant av den norske lanseringen ”An inconvienient Truth”, skrevet en kronikk i Dagbladet (6. sept: http://www.dagbladet.no/kultur/2006/09/06/475910.html) hvor han kritiserer Al Gores film. Han mener den er full av følelsesladede og provoserende bilder, men fattig på rasjonelle argumenter. Ironisk nok, er det nettopp rasjonelle argumenter som han kritiserer mest. Selv er jeg uenig i denne karakteristikken, for dokumentarfilmen fokuserer nettopp på rasjonelle argumenter (se egen Filmanmeldelse:"An Inconvenient Truth"). I sin film, gir riktignok Gore sine meningsmotstanderes argumenter (dvs «klimaskeptikerne») flere spark i verbal form. Lomborg er fundamentalt uenig med Gore, og mener at andre problemer som for eksempel fattigdomsproblemer bør ha en høyere prioritet. Faktum er at alle slike problemer bør prioriteres høyt, og det ville nok være bedre å fokusere sin energi på å løse fattigdoms-problemer i stedet for å kritisere Gore. Det kan oppfattes slik at Lomborg bruker fattigdomsproblemet kun som vikarierende argument for å rakke ned på klimaproblematikken. Burde han ikke heller bruke mer energi på å forklare hva slags saker CCC jobber med og hvilke fremskritt de gjør med hensyn til fattigdomsproblemer, og la Gore ordne sine saker i fred?

Det er riktig at man ikke kan si noe om Hurricane Katarina var et resultat av klimaendringer, men det ble heller ikke påstått i filmen. På en annen side kan man heller ikke si at den globale oppvarmingen ikke hadde noe å si. En endring i orkanstatistikken vil per definisjon innebære en klimaendring, og finnes flere fysiske argumenter for at en global oppvarming kan påvirke denne statistikken. Faktum var at det i fjor var 27 navngitte tropiske sykloner i Atlanteren, som er rekord – den gamle var 21! Med andre ord: svært oppsiktsvekkende. Videre var det 3 tropiske orkaner av den kraftigste kategorien, også en ny rekord! I fjor registrerte man den kraftigste orkanen i Atlanteren/Karibiske hav noen sinne, og det var ikke Hurricane Katerina. Derimot var Hurricane Katerina den orkanen som ’tilfeldigvis’ traff en storby. Temaet klimaendring og orkaner er omstridt, men flere anerkjente forskere og publiserte artikler støtter synet om at en global oppvarming har medført flere sterke orkaner. Det er litt ironisk at Lomborg appelerer til dette med konsensus; selv er han leder for såkalt ”Copenhagen Concensus Center”, til tross for at denne neppe representerer Københavns konsensus. Når han Lomborg uttaler seg om bruk av virkemidler for å få frem sin budskap, er det verdt å lytte: han er selv ekspert med å sile vekk upassende fakta for å få frem sitt syn i sin bok ”The sceptical environmentalist”, og gjennom CCC skape et budskap ved å sette rammer for en analyse slik at svaret blir prisgitt disse forutsetningene. Lomborg er derimot ingen klimaekspert, og man bør merke seg at flere klimaforskere ga filmen en god anmeldelse, til tross for noen mindre detaljer som var feil (se f.eks. RealClimate.org). Jeg tror at leserne selv bør gå å se ”En Ubehagelig Sannhet” (den norske tittelen er tilsvarer ikke helt den engelske...).

Lomborg skriver at en milliard mennesker har ikke rent drikkevann, så hvorfor skal det å stanse klimaendringene være vår høyeste prioritet? Det er både interessant og bra at han nå begynner å erkjenne at det finnes miljøproblemer – i boken hans «The sceptical environmentalist» får man jo inntrykk av at miljøet lever i det beste velgående og blir stadig i bedre forfatning. Spørsmålet er når han endrer mening når det gjelder klimaet...