NMF-bloggen - vær, klima, blogg, klimablogg, værbilder

Du er her

Partienes holdning til klima og klimaendringer

Av meteorologforeningen.no

I forbindelse med fylkes og kommunevalget ønsket Norsk meteorologforening (NMF) å kartlegge de ulike politiske partienes ståsted i diskusjonen rundt klima og klimaendringer. I tabellen nedenfor er spørsmålene uthevet, og svarene fra partiene samlet.

1. Mener partiet at dokumentasjonene rundt eventuelle klimaendringer er god nok?
AP	Ja, men dokumentasjonen kan alltid bli bedre. Dette er som kjent et kontinuerlig arbeide.
FRP	Når Norsk meteorologforening bruker ordet "eventuelle" i sitt spørsmål, så indikerer det at man ikke vet nok om vi nå opplever permanente klimaendringer eller kortsiktige svininger, samt hvor mye som eventuelt kan kobles til menneskelig aktivitet. FrP mener det med bør satses mer på forskning rundt klimaendringer generelt og menneskelige bidrag spesielt.
H	Høyre mener at dokumentasjonen er god nok til å kunne fastslå at vi med stor grad av sannsynlighet står overfor menneskeskapte klimaendringer. Dette krever tiltak for å redusere våre utslipp av klimagasser for å unngå at dette får dramatiske konsekvenser for livet på jorden. Høyre legger her føre-var prinsippet til grunn
KRF	KrF opplever dokumentasjonen tilstrekkelig for å arbeide politisk for reduserte klimautslipp, men kunnskap er alltid i utvikling og derfor må forskningsinnsatsen og dokumentasjonen fortsette. Det er dessuten viktig å registrere endringer over tid.
SP	Senterpartiet mener at det er gjort et grundig arbeid rundt klimaendringene og det er bred vitenskapelig enighet om at vi kan vente oss global temperaturøkning, heving av havnivået, endring i nedbørsmønstre og vindsystemer, tap av biologisk mangfold og forverra levekår, særlig i den fattige del av verden. Likevel må det drives kontinuerlig forsking på effekter og scenario som kan ventes og særlig hvilke ytterligere tiltak som kan gjøres.
SV	Ja - etter de siste rapportene fra FNs klimapanel som ble presentert i vår er det nå over 90 % sannsynlighet for at menneskelig utslipp av klimagasser vil bidra til klimaendringer.
V	Ja, vi mener konklusjonene fra FNs klimapanel er så klare at vi har et godt grunnlag for å si at klimaendringene allerede er i gang. Det er derfor viktig å holde trykke oppe innen klimaforskningen. Norske bidrag er i verdensklasse, og er svært verdifulle for forståelsen av klimaendringene.
2. Mener partiet at det er dokumentert menneskelige bidrag?
AP	JA
FRP	Det er vel liten tvil om at menneskelig aktivitet påvirker klimaet og miljøet generelt. Spørsmålet er heller i hvilken grad menneskelig aktivitet påvirker. FrP tar avstand fra de mange forsøk på å skape inntrykk av at alle dagens avvik fra "normalt vær" skyldes menneskeskapt aktivitet.
H	Ja. Høyre mener at dokumentasjonen er god nok til at vi kan fastslå at det er stor grad av sannsynlighet for menneskelige bidrag til klimaendringene. Ut fra føre-var prinsippet krever det at tiltak settes i verk for å redusere menneskeskapte utslipp av klimagasser.
KRF	Ja, jamfør konklusjonene til FNs klimapanel.
SP	Ja, Senterpartiet mener det er dokumentert menneskelige bidrag til klimaendringene
SV	Ja
V	Bedre enn noen gang før dokumenter FNs klimapanel at klimaendringene også er menneskeskapte og at konsekvensene kan bli alvorlige dersom vi ikke handler.
3. Hvordan mener partiet at klimaforskningen i fremtiden bør inrettes?
AP	Det må prioriteres og satses målbevisst på klimaforskning. Internasjonalt jobber FN sitt klimapanel godt. Vi stiller oss bak dette arbeidet.
FRP	Forskningen bør primært innrettes mot å forstå klimaendringer generelt, forstå drivkreftene og vurdere mulige konsekvenser.
H	Selv om klimaforskningen har vist at det er stor sannsynlighet for at vi står overfor menneskeskapte klimaendringer, er dette et felt med kompliserte sammenhenger. Det er fortsatt behov for forskning om hva slags klimaendringer vi står overfor. Ikke minst er det behov for å forske på regionale effekter av klimaendringene for å kunne forebygge katastrofale konsekvener av ekstremvær som tørke, flom, storm og hetebølger. Selv om vi skulle lykkes å redusere de globale utslipp av klimagasser, og stabilisere konsentrasjonen av klimagasser i atmosfæren, er en viss grad av temperaturøkning irreversibel på grunn av de klimagasser som allerede befinner seg i atmosfæren.
KRF	Vi trenger mer kunnskap knyttet til blant annet havstrømmer og utviklingen i havet, endringer i biologisk mangfold, overvåking av klimaendringene både i hav og atmosfære, og hvordan klimaendringer vil påvirke levekår, samfunnsplanlegging og samfunnsutvikling. Norge må føle et ansvar spesielt for nordområdene. Det vises forøvrig til anbefalingene fra Klimaforskningsutvalget.
SP	En viktig del av klimaforskingen bør være å utvikle ny teknologi slik at vi kan redusere klimautslippene og utnytte jordas ressurser på en bedre og mer miljøvennlig måte.
SV	Forskning må trappes ytterligere opp både for å få sikrere anslag på sannsynlige virkninger, men også i forhold til tilpasning til de klimaendringene som vil komme. Forskning på tiltak som kan bidra til reduserte utslipp blir også viktig. SV ønsker å øke det offentlige bidraget til forskning innen disse områdene i Norge og vil også bidra til å styrke det norske bidraget til den internasjonale klimaforskningen.
V	Venstre vil understreke betydningen av en sterk og velfungerende forskningssektor i Norge. Norske forskningsentra er en anerkjent leverandør av forskning innenfor klimaområdet. Denne forskningen danner grunnlaget for økt kunnskap og forståelse om menneskeskapte klimaendringer og virkningene av disse. Som en av verdens største eksportører av olje- og gass har Norge et særlig moralsk ansvar for å bidra sterkere i dette arbeidet. Derfor må vi også satse tyngre på å utvikle løsninger og teknologier for å kartlegge og bekjempe klimaendringer, samt bidra til forskning på alternative fornybare energiformer. Venstre vil styrke klimaforskning gjennom Norges forskningsråds klimarelaterte programmer. Venstre vil påpeke viktigheten av norsk forskning i nordområdene. Til tross for godt utbygd infrastruktur og tidligere satsinger har norske forskerdøgn generelt sett gått ned i Ny-Ålesund de siste årene. Venstre vil styrke forskningsinnsatsen ved Zeppelin-observatoriet med sikte på å øke antall norske forskerdøg.
4. Mener partiet at Norge bør spille en aktiv rolle i begrensningen av utslipp som forsteker drivhuseffekten (CO2, Metan o.l.)? I så fall: Hvor bør Norge konsentrere sin innsats? Hvilke tiltak bør Norge gå inn for? Hvordan bør balansen mellom nasjonale og internasjonale tiltak bli?
AP	Ja, viser til den nylig fremlagte klimameldingen der regjeringa sin innsats er oppsummert. http://www.regjeringen.no/pages/1988897/PDFS/STM200620070034000DDDPDFS.pdf
FRP	Norge bør være aktive for å begrense alle typer utslipp som kan skade miljøet. Tiltak for å redusere CO2-utslipp bør prioriteres der de gir størst nytte for å løse/bøte på aktuelle problem. Norsk industri er allerede blant verdens beste hva gjelder CO2-utslipp i forhold til produksjon av petroleum og metaller. Derfor bør Norge primært satse på teknologiutvikling. FrP har på Stortinget fremmet en helhetlig plan for hvordan Norge skal innfri sine Kyoto-forpliktelser.
H	Høyre mener at Norge bør spille en aktiv rolle i begrensningen av utslipp som forsterker drivhuseffekten. Høyre mener at Norge, som har blitt et av verdens rikeste land bl.a. gjennom utvinning av fossil energi, må ha en kraftig satsing på forskning og utvikling av kostnadseffektiv teknologi for rensing av klimagassutslipp fra energiproduksjon basert på fossile brensler. Dette inkluderer bygging av ett eller flere demonstrasjonsanlegg for CO2-fangst. Høyre vil dessuten styrke satsingen på fornybar energi enten ved å fordoble grunnfondet for fornybar energi til 40 mrd. kr eller ved at produsenter av ny fornybar energi får tilbakeført som økonomisk støtte det kundene betaler i el-avgift. Klimaproblemet er globalt. Utslipp av klimagasser har samme miljøskadeeffekt uavhengig av utslippskilde og deres beliggenhet. Hvordan en gitt utslippmengde fordeles mellom land har derfor ingen betydning. Løsningen på utfordringene knyttet til klimagassutslipp er derfor internasjonalt forpliktende avtaler der partene blir pålagt å redusere sine utslipp i henhold til et gitt tak for utslipp på verdensbasis. Derfor mener Høyre at Norge må ha en aktiv rolle i arbeidet med å utvikle en ny internasjonal klimaavtale når Kyoto-avtalen skal erstattes. En nyavtale bør helst favne alle verdens land, men det er spesielt viktig å få de store utslippslandene USA, Kina, India, Australia og Brasil til å delta. Høyre mener vi må ha en kombinasjon av fiornansiering av tiltak internasjonalt gjennom kvotekjøp og den grønne utviklingsmekanismen forå nå våre utslippsforpliktelser og tiltak nasjonalt for å få ned våre utslipp og utvikle renseteknologi for klimagsser.
KRF	Ja Vi bør bidra aktivt til en ny og mer forpliktende internasjonal klimaavtale for perioden etter 2012, og Norge må være villig til å begrense egne utslipp. Norge må forplikte seg til 30 pst reduksjon av CO2 i år 2020 og klimanøytralitet i år 2050. Norge kan spesielt bidra med å utvikle teknologiske løsninger for CO2-håndtering (fangst og lagring av CO2). KrF mener de norske forpliktelsene i hovedsak skal oppnås ved utslippsreduksjoner i Norge.
SP	Senterpartiet mener Norge har et ansvar for å begrense klimautslippene, verden trenger foregangsland som viser at det er mulig å få ned utslippene av klimagassene. Norge er dessuten i en særstilling med vår oljeformue. Tar vi storparten av vår forpliktelse ute (i form av kvotekjøp), kan vi fort bli sett på et land som bruker oljeformuen vår til å kjøpe oss fri fra klimatiltak. Senterpartiet mener at Norge bør gjennomføre tiltak både utenlands og innenlands. Den rød-grønne regjeringen la fram St.mld. nr. 34 (2006-2007) ”Norsk klimapolitikk” med målsettinger og tiltak for å redusere Norges utslipp. Dette er tiltak som: Ny støtteordning til konvertering av oljekjeler til fornybar varme. Forbud mot installering av oljekjel i nye bygninger: Styrke arbeidet for miljøvennlig transport, bla. utrede et eget organ, Transnova og eventuelt andre virkemidler. Forbud mot deponering av nedbrytbart avfall fra 2009. Vurdere økt bruk av bompenger/vegprising og åpne for å bruke bompenger til kollektivtransport. I samarbeid med industrien vurdere kvoteplikt for hele eller deler av industrien og/eller frivillige avtaler. Øke kapitalen i gassteknologifondet. Øke kapitalen i grunnfondet for energieffektivisering og fornybar energi med inntil 10 milliarder innen 2012. Etablere et demonstrasjonsprogram for utvikling og introduksjon av fornybare energiteknologier offshore. Programmet skal blant annet bidra til å utvikle og prøve ut nye teknologier knyttet til havvindmøller. Senterpartiet er meget fornøyd med de tiltakene som Regjeringen kom med i klimameldingen, flere av disse vedtok Senterpartiet på sitt landsmøte våren 2007. Dette gjelder blant annet opprettelsen av Transnova, satsing på annengenerasjonsbiodrivstoff, og arbeid for å innføre beskatning på internasjonal luftfart til finansiering av FN. Samtidig skal Senterpartiet jobbe for at nye tiltak blir tatt inn i klimaplanene etter hvert som teknologien utvikler seg. Som nevnt tidligere, mener Senterpartiet at Norge må også gjøre sine anstrengelser her hjemme for å få ned klimautslippene. På landsmøtet vårt våren 2007 gikk vi inn for reduksjon av klimautslippene med 30 % innen 2020 og at 2/3 av kuttene skulle tas her i Norge. Regjeringen gikk også da senere inn for i den sektorvise klimahandlingsplanen om et kutt i klimautslippene på 30 % innen 2020 og at opp mot 2/3 av disse kuttene skal gjennomføres i Norge.
SV	I SVs partiprogram står det at vi vil redusere de norske utslippene av klimagasset med 50 % innen 2020. I regjeringens klimamelding fikk vi gjennomslag for et nasjonalt mål om kutt på 30% - vi mener minst 2/3 av dette bør reduseres i Norge. Derfor er klimatiltak lokalt den viktigste saken for oss i kommunevalgkampen. Fase ut oljfyring, elektrifisering av sokkelen, økt utbygging av kollektivtrafikk og introduksjon av miljøvennlig drivstoff, forbud mot deponering av nedbrytbart avfall, utbygging av ny fornybar energi. Se svar over. Samtidig er det avgjørende at Norge bidrar til teknologioverføring og reduksjon av klimagasser i fattige land. SV har fått gjennomslag for at en større del avbistandsbudsjettet nå bruker på miljøtiltak som fremmer utvikling.
V	Ja, Norge bør innta en pådriverrolle internasjonalt i forhold til å begrense egne utslipp av klimagasser og for å få på plass en mer ambisiøs klimaavtale etter Kyoto-avtalen. Bevilgningene til forskning på fornybar energi og klimateknologi økes med minimum 300 mill kr i statsbudsjettet for 2008 Forurenser skal alltid betale. Derfor må alle fritak fra og reduksjoner i miljøavgifter avvikles. Det må foretas et reelt skatteskifte fra rød til grønn skatt blant annet ved lik pris på CO2 fra alle sektorer og ingen tildeling av gratiskvoter. Gasskraftverk skal ha tilfredsstillende CO2 - håndtering. Det må fattes forpliktende vedtak om rensing av gasskraftverket på Kårstø i 2007. Store punktutslipp av CO2 fra industrien må renses. Elektrifisering av sokkelen forseres, og det utvikles en plan der elektrifisering sees i sammenheng med framtidige havgående vindmøller som skal gi strøm til land. Hver tiende liter solgte drivstoff skal være biodrivstoff innen 2012. Omsetningenmå økes til hver femte liter innen 2020. Dette skal gjøres gjennom bruk av påleggovenfor bensinstasjonkjedene, avgiftspolitikken, støtteordninger til miljøbiler ogoffentlige innkjøp. For å sikre en overgang til lavutslippsfartøy må alle fergekonsesjoner inneholde strenge krav til utslipp. Utdeling av fiskekvoter kobles til fartøyenes utslippsprofil. Kollektivtransporten i og rundt de store byene må forbedres radikalt. Det trengs en storsatsing på jernbane mellom de store byene. Fossil oppvarming avvikles innen 2012 ved at det etableres et program for å forhindre nyinstallasjon og sørge for utskifting av gass- og oljekjeler med varmeløsninger som bioenergi, fornybar varme og fjernvarme. Det må opprettes en tilskuddsordning til klimakommuner på minimum 100 mill kr årlig. Tilskuddene skal gis etter søknad til kommunale tiltak og løsninger innenfor transport, fornybare energikilder, behandling av avfall og nytenkning innen rasjonell arealplanlegging Mulighetene for valg av løsninger varierer fra sted til sted. Derfor må kommunene gis større frihet til å stille strengere energikrav til nybygg og pålegg om spesielle fornybare energiløsninger gjennom utarbeidelse av reguleringsplaner. Som storeksportør av fossil olje- og gass har Norge et særlig ansvar for å utvikle teknologi og bli et klimavennlig samfunn. Norges troverdighet som miljøpådriver er avhengig av at vi reduserer utslippene av klimagasser hjemme. Det er bra med klimabistand, mye klimabistand, men det må ikke skje på bekostning av at Norge sammen med andre rike land tar en lederrolle i arbeidet med å utvikle et godt, klimavennlig samfunn. Kvotehandel og klimabistand må derfor være et supplement og ikke hovedtiltak.
5. Mener partiet at diskusjonen rundt klima og klimaendringer hører hjemme i debatten i forbindelse med et fylkes og kommunevalg? * I så fall: Hva bør en fokusere på i kommune og fylkesvalget?
AP	Ja, kommunene kan gjøre mye. Det er viktig at det blir ett fokus på hva kommunene faktisk kan bidra med i årets valgkamp. Det er mer enn mange er klar over.
FRP	I følge Lavutslippsutvalgets rapport står kommunal virksomhet for ca 3% av norske CO2-utslipp. Dette viser at man bør være forsiktig med å skyve ansvaret ned på lokalpolitikere, da det ikke er der de store punktutslippene er. FrP frykter at regjeringen presser kommuneNorge til å bruke allerede stramme budsjett på kostbare CO2-tiltak, som ikke vil få noen reell betydning.
H	Høyre mener at diskusjonen rundt klima og klimaendringer også hører hjemme i debatten i forbindelse med et fylkes og kommunevalg. Høyre mener at klimaendringene krever tiltak lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Høyre vil ha en blågrønn klimarevolusjon i lokalpolitikken, og alle kommuner bør ha sin egen klimaplan med oversikt over hvor store utslipp man har og hva man har tenkt å gjøre for å få dem ned. Målet er reduserte utslipp av klimagasser gjennom en funksjonell arealplanlegging, gode transportløsninger, miljøvennlig avfallshåndtering og effektiv energibruk.
KRF	KrF vil lage kommunale og regionale klimahandlingsplaner som kartlegger utslipp og foreslår egnede tiltak. Dette vil ofte være tiltak knyttet til arealplanlegging, gang/sykkelveger, kollektivtilbud, avfall, energibruk, miljøvennlige innkjøp. Vi er også opptatt av at det er kunnskap om klima og miljø i kommuneadministrasjonen gjennom f.eks. egne miljøvernledere.
SP	Senterpartiet mener absolutt at debatt og diskusjon om klima, klimaendringer og miljø hører hjemme i forbindelse med et lokalvalg. Det er mye kommunene kan gjøre i forhold til klimautslipp. Lokale tiltak kan føre til at en greier å redusere klimautslippene med 15 %. En bør fokusere på hvilke virkemidler kommuner og fylkeskommuner har for å redusere klimagassene lokalt. Flere av våre lokallag og kandidater har utarbeidet lokale miljøprogram hvor de presenterer lokale tiltak for kutt av klimagasser og Senterpartiet har oppfordret sine lokallag til å lage egne klimaplaner for kommunene.
SV	Det er SVs hovedsak i valgkampen - se mer på www.klimavalg07.no bedre og billigere kollektivtrafikk klimaplan i alle kommuner kutt i kommalt energiforbruk med 30% utfasing av all kommunal oljefyring fyllestasjon for biodrivstoff i alle kommuner
V	Kommunene og fylkene sitter på myndighet over tiltak som kan bidra til å redusere Norges utslipp av klimagasser med opptil 15%. Dette er et vesentlig bidrag. Lokal og fylkesvalgkampen er derfor en arena for klimadebatt. Venstre har igangsatt en klimakampanje ovenfor våre lokallag, hvor vi oppfordrer våre politikere til foreslå og jobbe for å utarbeide lokale klimahandlingsplaner. Slike planer kan omfatte tiltak som for eksempel energisparing i kommunen, satsing på miljøbiler i kommunen, bedre kollektivtilbud, satsing på biodrivstoff, utbygging av gang og sykkelstier og kildesortering av avfall.
Andre kommentarer
AP
FRP
H	Tette og funksjonelle byer og tettsteder som kan sikre miljøvennlig transport, effektive kollektivløsninger og bevaring av grøntområder. Nye bolig- og næringsområder bør lokaliseres langs eksisterende transportkorridorer, og ny utbygging bør i hovedsak foregå innenfor den eksisterende byggesonen, ved omforming og fortetting, fremfor utbygging på grønne arealer. At nye boliger og virksomheter som gir mange reisende, primært lokaliseres til knutepunkter og andre nærområder for kollektivtransport Et funksjonelt og miljøvennlig transportsystem som gir bedre fremkommelighet for gående, syklende og kollektivreisende. Satsing på fjernvarme basert på fornybare energikilder og avfall. Forbud mot deponering av nedbrytbart avfall. Deponering av nedbrytbart avfall gir metanutslipp som har en klimaeffekt som er omlag 20 ganger så stor som CO2. Et slikt forbud bør tre i kraft så snart som mulig, og senest fra 1. januar 2009. At alle nye bygg i privat og offentlig regi skal bygges etter bærekraftige prinsipper, noe som betyr at de må være arealeffektive, energieffektive og bygges med miljøvennlige materialer. Kommunale byggeforskrifter som gir en mer energieffektiv bygningsmasse. En miljøvennlig kommunal bilpark og at en større andel av kommunens bilpark og busser skal bruke miljøvennlig drivstoff.
KRF	Forøvrig henviser vi til KrFs Klimapolitiske handlingsplan fra mars 2007 hvor flere av disse spørsmål er omtalt. Den finnes på følgende link (og ligger også omtalt på første side på www.krf.no): http://www.krf.no/ page?_pageid=33,63985&_dad=portal&_schema=PORTAL&element_id=1599678
SP
SV
V

Kommentarer:

#1 Kommentar fra Solfrid Agersten

Norge er et rikt land. Det virker dobbeltmoralsk å tjene gode penger på olje samtidig som vi kjøper oss fri, fra å slippe ut miljøfarlige gasser, gjennom kvotehandelen. Et rikt land bør være et forbilde og et foregangsland i å
redusere egne utslipp. Et rikt land bør ikke tenke profitt på andres bekostning, men det bør være med på å
sørge for at Verden blir et bedre sted å bo!

For at Norge skal få til det, så trengs mer forskning!
Politiske partier og politisk ledelse lokalt og sentralt oppfordres til å satse langsiktig på
riktig og viktig kunnskap, og støtte opp om oppbygging av viktige forskning om blant annet:
-klima, før, nå og i fremtiden. Hav og atmosfære samspill.
-Konsekvenser av klimaendringer. Biologiske, samfunnsmessige m.fl.
-Alternative energikilder(til oppvarming, transport etc.), grunnforskning og teknologi, sol, vind, bølger, hydrogen osv.
-teknologi for reduksjon av utslipp.
++(mer forskning, for alt henger jo, som kjent, sammen med alt)

Hva gjør vi når olja tar slutt!? Er Norge fortsatt et rikt land da? Om Norge bygger opp kunnskap og viktige forskningsmiljøer nå, så har de kommende generasjoner noe å bygge videre på og noe å leve av og noe å leve for!

Skrevet den 29.08.2007 09:09

#2 Kommentar fra Per Engene

Kunnskapen om naturlovene som gjeld klimaet ser ut til å vera fråverande. Tyngdelova som styrer tyngdekrafta er lett å forstå. Held eg ein stein i handa og slepper han, så dett han ned på bakken. Det er ikkje berre 90% sikkert, det er alltid 100% sikkert. Slik er naturlovene bastante og udiskutable.

Varm luft kan ta opp meir av gassar enn kald luft. Og etter ei kald natt legg vassdampen seg som dogg i graset, eller inne som dogg på glaset. Når luft som er metta med vassdamp blir avkjølt, må lufta gje frå seg noko av vassdampen. Det er også 100% sikkert, og det er noko alle som vil, kan observere. Henrys lov, som er ei av lovene som styrer gasskreftene, er like bastant som tyngdelova. Lova seier at når temperaturen stig, kan lufta ta opp meir gass, og omvendt når temperaturen minkar. Henrys lov styrer med gassen CO2 på same måte. Det er berre når temperaturen stig at lufta kan ta opp og halde på meir CO2.

Overflødig CO2 i lufta blir straks overført til hav og vatn. Overføringane av CO2 fram og tilbake mellom luft og hav er på svimlande 330 milliardar tonn CO2 per år. Til samanlikning slepper Noreg ut 50 millionar tonn fossilt CO2 per år, heile verda kanskje 20 milliardar tonn CO2 per år, det også berre 6% av overføringane. Ei dobling av utsleppet av CO2 frå fossilt brensel til 12% (t.d. i Kina)får ingen ting å seia for CO2-mengda i lufta, for der styrer Henrys lov med hard hand alt overflødig CO2 til havet. Og legg merke til at gasskreftene er mykje sterkare enn tyngdekrafta!

Guldberg-Waage-lova eller masseverknadslova viser det same som Henrys lov at det er bortkasta arbeid og sløsing med kostbare ressursar å hindre utslepp av CO2 til atmosfæren, ein atmosfære som er sveltefora på CO2 i den istidsperioden me er inne i. Dermed er det fysisk umogeleg at utslepp av CO2 kan påverke klimaet. Me har truleg ikkje noka klimakrise meir no enn før, og om så var, så er det i alle fall ikkje pga. utslepp av CO2.

Det må vera klart at naturlovene ikkje vart vedtekne med votering, og dei går ikkje ut på dato. Både meteorologar og politikarar bør snarast ta naturlovene til etterretning.
Det fører til at det er fritt fram med utslepp av CO2, men ikkje med sløsing med dei avgrensa ressursane av fossilt brensel. Så det å bruke 30% av energien frå eit gasskraftverk til å reinse utsleppet for CO2 er ikkje noko mindre enn galmanns verk i ei verd med knappe ressursar.

Skrevet den 30.08.2007 20:36

#3 Kommentar fra Rasmus Benestad

Henrys lov sier (på 'nynorsk' ;-)): 'At a constant temperature, the amount of a given gas dissolved in a given type and volume of liquid is directly proportional to the partial pressure of that gas in equilibrium with that liquid.' Men det er også riktig at når temperaturen endrer seg, vil også Henrys konstant endre seg. Men Henrys lov er tatt høyde for i klimasimularingene.

Henrys lov er ikke unviversell i samme forstand som tyngdeloven (It should also be noted the Henry's Law is a limiting law that only applies for dilute enough solutions.), så det blir feil å si at den er like bastant som tyngdeloven.

Henrys lov antar videre at gassmengden er konstant, og det er nettopp dette som er sakens kjerne: den totale mengden CO2 (i hav og løuft) har økt. Hvis man baserer seg på Henrys lov ene og alene vil man være skyldig i å ignorere problemets kjerne.

Havene er forøvrig blitt surere fordi de har tatt opp mer CO2 (IPCC, 2007). Dvs. at det er blitt påvist at CO2 mengden har økt i både havene og i atmosfæren. andelen oksygen har også sunket. Dette er dokumentert fra empiriske bevis, og er i samsvar med teorien (IPCC, 2007). Ikke så rart når man har flyttet karbon fra reservoirer nede i jorden og fått det til å gå sammen med O2 til å skape CO2 (gjennom forbrenning).

Ut i fra en misforstått tolkning av Henrys lov, argumenterer Engene at de faktiske målingene ikke stemmer med hans virkelighetsforståelse. Vanligvis bruker man empiri i vitenskapen for å teste teorien med.

Skrevet den 31.08.2007 09:36

#4 Kommentar fra Per Engene

Svaret frå Rasmus Benestad er ikkje særleg oppklarande. Han startar med å harselere med nynorsk. Er det fordi eg skriv på norsk? Så tek han til med flisespikkinga si. Han ”forklarer” Henrys lov med sitat på engelsk, som det ser ut til at han ikkje forstår sjølv. Når eg skriv ”Det er berre når temperaturen stig at LUFTA kan ta opp og halde på meir CO2”, så skriv Benestad om ”liquid” = væsker, t.d. vatn.

Utgangspunktet mitt var klimaet her på jorda. For å unngå flisespikkinga hans kunne eg ha skrivi: ”Henrys lov, som er ei av lovene som styrer gasskreftene, er like bastant som tyngdelova med dei forholda me har her på jorda”. Det er klimaet her på jorda det dreier seg om, og det er det politikarane har tatt stilling til. Derfor er det usakleg flisespikking å fokusere på ”universelle” forhold som er annleis enn her på jorda.

Å skrive at: ”Henrys lov antar videre at gassmengden er konstant, og det er nettopp dette som er sakens kjerne” er ikkje noko mindre enn regulært tøv. 1. Det må vera klart at Henrys lov ”antar” ingen ting. 2. Ei gassmengd som varierer med temperaturen er aldri konstant i open luft, men Henrys lov gjeld like fullt. Eg baserer meg heller ikkje på Henrys lov ”ene og alene”. Eg viser også til Guldberg-Waage-lova som viser det same basert på masseverknaden. Andre naturlover er absorpsjonslova og dei termodynamiske lovene som er viktige for klimaet. Eller diffusjonslova som meteorologane visstnok ikkje forstår, ettersom ingen rettar på Pål Prestrud når han gong etter gong påstår at CO2 kjem til å leggje seg som eit teppe i atmosfæren!

Det er vranglære av IPCC å påstå at hava blir surare. pH-verdien i havet varierer mellom 8,0 og 8,4 etter årstider og havstraumar. Blir det for mykje CO2 oppløyst i havet, går noko over til HCO3 oppløyst i vatn, som igjen går over til CaCO3 – kalkstein, heilt i samsvar med Guldberg-Waage-lova. Frå før er det 40.000 milliardar tonn kalkstein på havbotnen, og det er plass til meir.

Som nemnt i den første kommentaren min, er overføringa av CO2 til havet 330 milliardar tonn CO2 per år, eller 10500 tonn CO2 per sek. Naturen er ikkje statisk, men sterkt dynamisk. Utsleppa av CO2 frå fossilt brensel er om lag 20 milliardar tonn CO2 per år, eller 6% av overføringane. Kvifor skulle CO2 frå fossilt brensel bli att i lufta med så store overføringar? På mellom 5 og 10 år er all CO2 i lufta skifta ut, medan IPCC feilaktig bruker tala 50-200 år.

Dette er empiriske bevis som var kjende lenge før FN’s klimapanel vart stifta og politikarane tok til å tukle med vitskaplege målingar, tolkingar og resultat. Det er klart for alle som vil sjå at IPCC har kome ut i eit forferdeleg uføre med alle mytane sine. Politikarane der ser bort frå viktige naturlover, heilt vesentlege vitskaplege målingar og historiske fakta, og tolkinga av vitskaplege resultat. Eg kan ikkje gå meir utførleg inn på dette i ein kort kommentar, men viser til boka ”KLIMAET. Vitskap og politikk” som kom ut i år.

For å forstå naturen er det viktig å få tak i dynamikken i naturlovene, dvs. å kunne sjå for seg korleis dei fungerer. Så lenge Benestad ikkje forstår denne dynamikken, bør han vera meir varsam med å skulde andre for å misforstå naturlovene.

Skrevet den 01.09.2007 21:51

#5 Kommentar fra Rasmus Benestad

En liten presisering: ”Henrys lov antar videre at gassmengden - SUMMEN AV DET SOM ER I GASS FORM OG SOM ER OPPLØST I VANN- er konstant, og det er nettopp dette som er sakens kjerne”. Håper Engene skjønner poenget nå.

Det blir feil å fremstille Henrys lov på samme linje som gravitasjonen. Henrys lov er en konsekvens av diffusjonsprosesser og av sannsynligheter. Gravitasjonene er en mer fundamental og iboende egenskap som all masse har.

Mener Engene at målingene som er beskrevet i IPCC 2007 er feil mht til havenes surhet? Hvordan kan han i såfall dokumentere dette?

Det ville være interessant å vite hva Engene mente var årsaken til at havene og atmosfæren nå går gjennom en oppvarming, dersom det ikke skulle være en økt drivhuseffekt.

Kanskje man burde være litt mer ydmyk - kanskje tenke litt gjennom om man selv er så flink til å forstå naturen - før man slenger ut feilaktige påstander om at andre ikke forstår dynamikken i naturlovene. for da kommer debatten ned på et barnehage nivå. Jeg gidder ikke å engasjere meg i en debatt på det nivået. Det viser jo også at man kun man kaster seg på forhastede og for enkle forklaringer (Men det er vel festlig når en biolog anklager en fysiker at han ikke forstår fysikk!).

Skrevet den 03.09.2007 09:03

#6 Kommentar fra Per Engene

Det er lett å forstå at Benestad har store problem med å forsvara mytane til IPCC. Då er det eit lagleg argument å gå til personleg angrep og skulde motstandaren for å tolke naturlovene feil! Så presiserer han at Henrys lov ”antar” at gassmengda - SUMMEN AV DET SOM ER I GASSFORM OG SOM ER OPPLØYST I VATN - er konstant. Det er i så fall ein statisk tilstand, men det dynamiske kjem inn når undersjøiske og oversjøiske vulkanar (t.d. Etna og Mauna Kea) spyr ut CO2, eller folk køyrer bil. Då blir det meir CO2 i systemet, og då meiner kanskje Benestad at Henrys lov ikkje er gyldig lenger? Og kva skjer då?

I tillegg let Benestad vera å kommentere det sterkt dynamiske i dei enorme overføringane av CO2 fram og attende mellom luft og hav, og dermed kom eg i skade for å svara med same mynt og insinuere at Benestad ikkje forstod dynamikken i naturen. Det har lite med det saklege å gjera kva den eine eller den andre måtte forstå eller meine.

Me kan alle lære noko av saklege drøftingar av vanskelege vitskaplege forhold. På den andre sida liker eg dårleg ei rekkje påstandar som berre blir dokumenterte med å vise til IPCC. Eg har sett så mykje juks og feilaktige vurderingar frå IPCC at eg finn ingen grunn til å stole på det som kjem frå den kanten.

I svaret mitt om havet var bakgrunnen den rekkja med buffersystem som samanlagt i prinsippet gjev havet ein uendeleg bufferkapasitet (Stum & Morgan 1970). Eg har heller ikkje høyrt om pH-verdiar som har gått utanfor den normale variasjonen av pH 8,0 – 8,4 dei siste åra.

Benestad tek fram myten frå IPCC om at drivhuseffekten aukar. Målingane som NASA har gjennomført sidan 1979 viser at drivhuseffekten har vore uforandra heile denne tida (jf. Moene 2006). Temperaturen steig frå 1976-98, og deretter har han gått ned, slik at i år er det første året på lenge at fleire fjellovergangar var stengde pga. snøfall i august. Solflekkaktiviteten har vore sterkare dei siste 70 åra enn på meir enn 8000 år (Solanki 2004), og dei siste 30 åra har det vore mindre kosmisk stråling enn før (Svensmark 2006). Dermed får sola betre tak, og det blir vurdert til å vera god nok forklaring på oppvarminga. Her refererer eg til fleire seriøse målingar. Mine personlege meiningar reknar eg for å vera lite interessante for andre.

Iskjernemålingar over 400000 år viser samanheng mellom temperatur og CO2-mengd i atmosfæren. Det viser Al Gore til i filmen sin. Men han forfalskar konklusjonen. Det viser seg nemleg at først kjem temperaturstigninga og 800-1000 år seinare kjem det eit maksimum i CO2-nivået truleg på grunn av avgassing frå havet. Temperaturstigninga kan derfor ikkje ha noko med CO2-mengda i lufta å gjera .

Andre mytar frå IPCC som er grundig avslørte, er at
CO2-mengda i lufta kjem til å stige i takt med utslepp av CO2 frå fossilt brensel,
drivhuseffekten kjem til å stige i takt med CO2-mengda i lufta,
temperaturen kjem til å stige i takt med drivhuseffekten,
isbreane smeltar fortare no enn før,
havet stig, og skal stige sterkt framover,
det blir fleire, hyppigare og kraftigare orkanar enn før,
global oppvarming er det verste som kan hende på jorda.

Desse mytane ser ut til å vera fri fantasi i starten, og dei har i meir enn 20 år blitt underbygde med synsing og klimamodellar bygde på sviktande grunnlag der vesentlege faktorar ikkje blir tekne med. Eg håpar at meteorologar, rådgjevarar og politikarar snarast får augo opp for humbugen i klimahysteriet, slik at dei kan konsentrere seg om å løyse reelle problem.

Skrevet den 04.09.2007 21:02

#7 Kommentar fra Hans Olav Hygen

Når det gjelder PH nivået i havet er det dokumentert en endring til et surere hav: http://www.planktos.com/pdf/TheDangersOfOceanAcidification.pdf

Skrevet den 05.09.2007 14:53

#8 Kommentar fra Hans Olav Hygen

Engene påstår at følgende "myter" er avslørt:

* CO2-mengda i lufta kjem til å stige i takt med utslepp av CO2 frå fossilt brensel,

Denne begynner vel å bli etterprøvd, blant annet ved målinger av CO2 innholdet, og ettersporing av kildene til CO2

* drivhuseffekten kjem til å stige i takt med CO2-mengda i lufta,

Dette er også både etterprøvd og teoretisk påvist, så å si at sden er "avslørt" er vel fullstendig feil

* temperaturen kjem til å stige i takt med drivhuseffekten,

Så en effekt av å fange mer energi i jordsystemet gir ikke høyere temperatur i Engenes verden. Å påstå at det ikke er en sammenheng mellom drivhuseffekt og temperatur blir bare latterlig.

* isbreane smeltar fortare no enn før,

Fullstendig etterprøvbart. Alpene har f.eks tapt 20% av ismassen de siste drøye 10 årene

* havet stig, og skal stige sterkt framover,

Så engene mener at målinger som påviser havstigning er feil? Eller refferer han til "Nils-Axel Mörner" sine påstander. I såfall kan kanskje følgende artikkel være opplysende: http://www.forskning.no/Artikler/2007/juni/1182156613.93

* det blir fleire, hyppigare og kraftigare orkanar enn før,

Her er det vel noe usikkerhet ennå, men det har vært flere kategori 5 orkaner i Karibien det siste 10 året enn vanlig.

* global oppvarming er det verste som kan hende på jorda.

Det er vel ingen tvil om at det finnes værre ting som f.eks. atomkrig og (kanskje) kometnedslag.

Skrevet den 06.09.2007 08:01

#9 Kommentar fra Per Engene

I havet varierer pH-verdien mellom 8,0 og 8,4 etter årstider og havstraumar. Hygen svarar ikkje på om havet no er surare enn 8,0.

Moene påviser at drivhuseffekten har vore uforandra sidan 1979, og desse resultata er stadfesta etter den kritikken som kom. Følgjer ikkje Hygen med? Og kvifor fekk ikkje Moene inn svaret sitt til Sigbjørn Grønås
på forskning.no? Sensur?

Hygen kjem med lause påstandar utan å dokumentere. Mine påstandar er dokumenterte i boka KLIMAET. Vitskap og politikk. Hygen kan vel låne boka på biblioteket?

Ikkje IPCC ein gong påstår at det er bevist at drivhuseffekten fører til høgare temperatur. Så er vel IPCC latterleg, då?

Me bør vera fornøgde med at noko av isen smeltar om sommaren. Men 90% av isen på jorda finst i Antarktis, og 90% av isen der legg kraftig på seg. Det meir enn opphevar smeltinga i resten av verda. Også på Nord-Grønland legg isen på seg meir enn det smeltar langs kystane.

Når det gjeld havstigning, stoler eg meir på eksperten Mörner enn på norske skrivebordsekspertar som ikkje følgjer med.

Kunne me fått attende ein temperatur som var minst ein grad høgare enn no, som det var i Vikingtida og utover då dei dyrka korn på Grønland, så var det ikkje meg imot. Meteorologane lover det, men eg spår at det greier dei ikkje å halde.

Takk for debatten.

Skrevet den 06.09.2007 14:34

#10 Kommentar fra Rasmus

Engene kommer med grove beskyldninger overfor IPCC. Det er beklagelig! Han viser ingen respekt overfor fagmiljøet.

Jeg tror ikke Engene skjønner mitt poeng med at Henrys lov er kun en del av et større bilde, noe man har visst siden slutten av 1950-tallet (http://www.aip.org/history/exhibits/climate/Revelle.htm). Det er frustrerende.

Forskning.no driver såvisst ikke med noe sensur - de viser heller en mangel på kildekritikk.

Ubalansen i store CO2 overføringer har medført en økning på ca 30% siden preindustriell tid. Det er de AKUMULERTE MENGDENE som er sakens kjerne, da det er CO2-nivået som spiller en rolle i strålingsbalansen.

Når det gjelder solaktivitet, kan jeg vise til www.RealClimate.org eller min lærebok om emnet (Praxis-Springer). Se også http://www.agu.org/pubs/crossref/2005/2005GL023621.shtml og http://www.pubs.royalsoc.ac.uk/media/proceedings_a/rspa20071880.pdf. Påstanden ' dei siste 30 åra har det vore mindre kosmisk stråling enn før' er usann.

Skrevet den 11.09.2007 10:19

#11 Kommentar fra Rasmus

Moene har vist - gjennom tidliger leserbrev og foredrag - at han ikke har rede på klimaproblematikken. Så vidt jeg vet, har han aldri drevet med klimaforskning eller publisert noen vitenskaplige arbeid innen klimavitenskap. Satelittmålingene siden 1979 - som Moene angivelig viser til - er omtalt i siste IPCC-rapport. Der viser andre beregninger godt samsvar med den målte globale oppvarmingen.

Skrevet den 11.09.2007 10:23

#12 Kommentar fra Asmunn Moene

Til Benestad
Jeg bl.a.disse publikasjonene:
@Geophysica Norvegica\" 1981
Den N-Atlantiske-polarfront- svingning.
Oseanenss kontroll av den globale lufttemperatur ved overflaten.
Norsk Geologisk Tidskrift,Vol.71 1991,
At drivhuseffekten ikke har økt er verifisert i \"Geophysical Resarch\" 2007 av Christy m.fl

Skrevet den 12.09.2007 16:25

#13 Kommentar fra Leif G Liland

re#2 Per Engene
Håper du gløtter innom her selv om du sa Takk for debatten.

"ein atmosfære som er sveltefora på CO2 i den istidsperioden me er inne i"

Kan du forklare dette nærmere. Jeg trodde det var slik at før vi begynte å brenne kull og olje var det balanse mellom co2 i havet og atmosfæren, 330 milliardar tonn fram og tilbake som du skriver, en balanse styrt av Henrys lov. Er det ikke så mye co2 i havet som Henrys lov tilsier? Hva er den viktigste driveren bak denne utvekslingen mellom hav/atmosfære? Er det "Henrys lov" eller organismene i havet eller hva?

Savner også en oversikt over bidraget til den antatte forsuringen av havet. Hvor stort er bidraget fra co2 sammenlignet med f.eks svovel fra flere store vulkanutbrudd de siste tiårene og fra menneskeskapte svovelutslipp? Mener å huske fra kjemien at svovelsyre er en veldig sterk syre mens karbonsyre er en svak syre.

Skrevet den 18.09.2007 23:32

#14 Kommentar fra Thomas Beck

Jeg har kommentarer til Engenes tolkning av Henrys lov. Det er riktig at vanndamp tas opp i store mengder i varm luft og at dette kondenserer dersom lufta blir avkjølt, f.eks. om natta. Nettopp dette er opphav til store variasjoner i fuktighetsinnholdet i lufta gjennom døgnet.

Dersom det samme skal gjelde CO2, så betyr dette at CO2-innholdet i lufta varrierer kraftig gjennom døgnet, og særlig på denne årstida da forskjellen mellom dag-og nattetemperatur kan varriere mye?

Grunnen til at CO2 innholdet i lufta øker, skyldes ikke at temperaturen øker. Hvor er reservoaret som denne CO2 i så fall tas fra? I dagens verden skapes mye CO2 daglig ved at man forbrenner fossilt karbon, og dette reagerer med oksygengass, O2, og via en red-oks-reaksjon så dannes det CO2-gass. Det udiskutabelt om dette er en kilde til mer CO2 eller ikke.

Videre beskriver Engene at enkelte mener at CO2 legger seg som et teppe over jorda. Jeg vet ikke hvem som påstår dette, men det er et faktum at det daglig produseres masse CO2 fra forbrenning av fossilt brensel, samtidig som innholdet av CO2 i atmosfæren øker. Vi vet at CO2 er en drivhusgass, som virker slik at den absorberer utgående varmestråling og reflekterer denne innover mot jordas overflate igjen. Drivhuseffekten har alltid vært der, men nå forsterkes/øker den. Når drivhuseffekten øker, så mottar jordas overflate og atmosfære mer varmestråling fra sola. Det er godt mulig at dette skjer samtidig som sola er mer aktiv, men da er det jo desto større grunn til å trykke på varsellampene og gjøre tiltak for å redusere de menneskeskapte utslippene av drivhusgasser.

Hvordan man billedlig vil beskrive drivhuseffekten kan ikke jeg se noe stor poeng i å diskutere. Det blir flisespikeri å henge seg opp i om noen vil beskrive dette som et teppe eller ikke. Fakta er at innholdet av CO2 i atmosfæren øker. CO2 er en drivhusgass som medfører at bidraget av varmestråling fra verdensrommet/sola og inn i vår atmosfære øker. Dette gir økt temperatur.

Skrevet den 25.09.2007 14:43

#15 Kommentar fra Per Engene

Til Liland,
Det er variasjonen i temperatur mellom dag og natt og mellom årstidene som er "drivaren" av overføringane av CO2 mellom luft og vatn og omvendt. Det er og har alltid vore balanse mellom CO2 i luft og vatn, og straks det blir overflødig CO2 i luft eller vatn, så skjer det overføringar, som t,d, som når ølet boblar CO2 når det blir varma opp.
Til Thomas Beck,
Sjølvsagt aukar CO2-mengda i lufta når temperaturen aukar. CO2 kjem frå omsetninga i naturen, vegetasjon m.m. med over 96% og brenning av fossilt brensel med mindre enn 4%, men blir det for lite til å halde oppe gassbalansen, så er vatn (havet) det store reservoaret. Det er nemleg grovt rekna 50 gonger så mykje CO2 i vatn som i luft. Les gjerne kommentarane mine framafor og boka KLIMAET, Vitskap og politikk.
Både Al Gore og Pål Prestrud bruker stadig uttrykket: "CO2 kjem til å leggje seg som eit teppe i atmosfæren".

Skrevet den 27.10.2007 00:13