Vitenskap & anseelse

Vitenskapen nyter høy respekt i det moderne samfunn – den har jo medbragt fremskritt og utvikling som har endret helt på tilværelsen gjennom de 100 siste år. Derfor vil ofte offentlige uttalelser fra vitenskapsfolk gjerne tillegges større troverdighet enn andre. Det finnes flere eksempler på dette, som f.eks. journalister som bruker forskere til å legitimere utsagn, og folk i hvite frakker - til forveksling lik forskere - blir brukt i reklame for helseprodukter.

Dyrbar og ømfintlig

Men vi bør behandle vitenskapen varsomt, og ikke misbruke den. For dens tillit kan lett svekkes, og dermed samfunnsnytten vannes ut. Dersom det ikke lenger finnes noen sannhet, tyr man gjerne til forklaringer som 'de lærde strides' for å unngå nå frem til en konklusjon. Og da er man like langt.

Aktuelle spørsmål

I denne sammenheng kan det være nyttig å spørre seg noen spørsmål. Som f.eks.: Hvilke forventninger skaper en akademisk tittel eller grad? 

Forskerfomidling & etikk

Nylig har det også vært noe diskusjon rundt temaet kildekritikk, forskning, etikk og formidling, f.eks på forskning.no og i Dagsavisen.  Men finnes det et begrep som 'formidlingsetikk'? Og hva menes isåfall med det? Det finnes allerede etiske retningslinjer for forskning, og Norges Forskningsråd (NFR) har riktignok arrangert et seminar om forskning og medier. Men disse berører temaet så vidt, uten å gi noen råd til hvordan forskere bør opptre i mediene med hensyn til til etiske problemstillinger. Det faktum at Sherry Seethalerse skrev boken 'Lies, Damned lies, and Science' indikerer også at dette er et aktuelt tema som ikke bare omfatter klimadebatten, men hele vitenskapen. Boken 'Unscientific America: How Scientific Illiteracy Threatens our Future', av Chris Mooney og Sheril Kirshenbaum, diskuterer også hvorfor det er blitt slik.

Liten bevissthet

På en annen side, virker det fremdeles å være lite bevissthet rundt etikk forbundet med forskningsformidling i det akademiske miljøet her i Norge. Søker man på norske vitenskaplige akademier og foreninger (f.eks. Vitenskapsakademiet, Polyteknisk Forening, Tekna eller NFR), er det vanskelig å finne noe som helst om dette temaet, til tross for at NFR er opptatt av god formidling. Hvorfor finnes det ingen retningslinjer for akademikere om opptreden i offentligheten? Presse-folk har jo 'Vær-varsom plakaten' og advokatforeningen har sine etiske regler ('god advokatskikk').

Selvfølgelighet

For mange er slike etiske sider rundt formidling en selvfølgelighet, men for andre – f.eks. noen aktører i tobakkdebatten eller klimadebatten - ser det ikke ut til å være det.

Kvalitetserklæring

Et forslag kan være å etablere en slags kvalitetserklæring, en frivillig ordning som forskere og akademikere kan ty til når de opptrer i offentligheten. I det minste ville en slik erklæring skape oppmerksomhet rundt ansvaret forbundet med forskerformidling. Kvalitetserklæringen burde knyttes til akademier og foreninger, og man kan se for seg en modell som ligner det å sverge i retten hvis man hypotetisk signerte AkademiX sin kvalitetserklæring (her kan du sette inn NMF, NFR, eller andre eventuelle foreninger eller akademier som man kunne tenke seg ville hatt slike retningslinjer). Brudd burde behandles på lik måte som brudd på presseskikk i PFU eller etikk i advokatforeningen.

Forslag til en slik kvalitetsærklæring finner du her.

Til nytte for journalister

Journalister bør spørre om kildene de bruker kan skrive under på denne erklæringen. De ulike akademiene bør også oppmuntre til noen lignende retningslinjer.  Men forskere bør også kreve mer fra journalister: at de også gjør en god jobb. Det er viktig at de oppgir vinkling og kontekst, og at de som regel ber om sitatsjekk.

Innadvendte forskere?

Et problem kan være å få forskere på banen i offentlig diskusjon, og å stille høyere krav til dem kan jo medføre at færre stiller opp. Men på en annen side, kanskje en slik kvalitetserklæring fører til at flere forskere er villig til å uttale seg? En slik kvalitetserklæring kan gi klarere forventninger til forskere som 'stikker hode frem'. De kan da si at de har fulgt kvalitetserklæringen og dermed fulgt reglene. Da har de noe å støtte seg til, og da kan det være lettere å stå frem. I tillegg kan det bidra til at debattene og nyhetene blir mindre populistiske og overfladiske. Hvis man samtidig øker statusen for å stå fremme i mediene, og gir mer incentiver for å formidle, er det ikke sikkert at det vil være en brems.

Mening med forskningen

For det viktig å formidle rund forskning og vitenskap. Dette diskuteres i artikkelen Hva er vitsen med programforskningen? i bladet "Forskning" nr 2-2009. Ytringsfriheten er viktig. Men et vesentlig ansvar medfølger for både ytringer og akademiske grader. Igjen går det på tillit. Dersom en akademikers påstander bare er tull og tøys, kan man spørre om hva hans/hennes akademiske tittel/grad er verdt. I tillegg bør folk ha krav på sann informasjon.

Formidlingsjobb

For oss som jobber på meteorologisk instituttet, sier vedtektene at vi spre resultatene av vårt arbeid, underforstått kunnskap om klima og miljø. En viktig jobb for oss er opplysningsarbeid rundt klimaproblematikken. Derfor burde etikk rund formidling av forskning være interessant for oss.

Klimaforståelse

I følge the Encyclopedia of the Earth, bør begrepet 'Climate Literacy' være relevant for folk som bruker akademiske titler i klimadebatten. Kanskje en slik kvalitetserklæring kan bidra til å øke kvaliteten på hvordan forskning fremstilles i det offentlige rom.

Målsetning

En målsetning er å fjerne skinn av vitenskap der den er ufortjent. PR-virksomhet forbundet med interessegrupper og politiske tenketanker bør ikke fremstå med faglig autoritet når de ikke har det. Kanskje det er på tide å rydde opp i gammel ukultur i norsk akademia, og ansvarliggjøre ekspertene. Med mer troverdige utsagn, vil også verdien på ytringsfriheten øke – for missledende utsagn bare vanner den ut. Det vil også kunne øke respekten for akademiske titler, noe som bør være i akademienes interesse. Og ikke minst, økt kvaliteten på uttalelser i mediene, vil medføre at folk får bedre informasjon.

Dette temaet vil bli diskutert på neste årlige EMS møte i Toulouse. Jeg tar gjerne i mot synspunkter som jeg kan ta videre til EMS. Gode innspill/kommentarer (nedenfor) vil bli sitert. Presse-folk som har interesse for vær og klima burde for øvrig oppmuntres å delta på EMS-kongressen.