Handlingen tar utgangspunkt i at Bergenstoget fra Oslo sporer av på Finse. Passasjerene blir mer og mer isolert som følge av ekstremvær i området. I ca to døgn varer været og består av tre hovedelementer:

• Vedvarende streng kulde, ca -30 grader Celsius.

• Sterk vind, med perioder i Orkan, og vel så det, styrke.

• Kraftig snøvær. Ubestemt mengde, men til sammen noen meter i løpet av døgnene. Her runder jeg elegant av til 200 mm på to døgn, beskrivelsene i boken tyder på ennå mer.

La oss først se på returperioden til 200 mm nedbør på to døgn. En beregning på eklima.met.no anslår dette til en hendelse med returperiode på mange tusen år, nå er det ikke serier i området med mer enn 30 år, men det er klart at det det nesten er urealistisk med så mye nedbør.

Når det gjelder vinden viser historikken at det er rundt 1 gang per år med full storm eller mer i området.

Temperatur ned i -30 er heller ikke ukjent i området.

Det drivende for romanen er at folk blir sperret inne i hotellet pga ekstreme værtilstander som beskrevet over. Ser en på de enkelte hendelsene ser en at temperatur og nedbør isolert kan være realistisk for ekstreme situasjoner, mens nedbøren er betydelig overdrevet. Når en kombinerer disse ekstremen faller en hver rest av realisme ut:

• så store snømengder kommer ikke når det er så kaldt.
• så kaldt blir det ikke når det ikke bygges opp inversjoner i området, noe orkanen til Holt elegant river i stykker.
  

Hva er så dagens lille lærdom: Det er ikke noe problem å tenke seg et vær som er så ille at ingen kan bevege seg ute i det (Anne Holt lar faktisk enkelte bevege seg ute i været), men det er ikke sikkert at det været har noen form for realisme. Hadde derimot Anne Holt konferert med meteorologi kyndige mens hun bygde opp boka hadde hun helt sikkert fått et tøft nok vær, som er mulig.  Så her er vi kommet til dagens tips til forfattere: Det finnes folk som kan noe om vær og klima, snakk med oss.